
Dobbeltspillet
Sarpsborg Arbeiderblad har skrevet hundrevis av artikler om Sparta Sarpsborg.
Mange. Jevnt. Over år.
Avisa dekker kampene, lanserer ambisjonene og intervjuer ledelsen. Volumet er det ingenting å utsette på.
Men det finnes et mønster i det SA ikke skriver, og i det som trykkes uten kritisk etterprøving. Nyhetsredaktøren har gjennom syv år skrevet syv kommentarer om Sparta. Alle er positive. Styremedlemmer skriver debattinnlegg i avisa om Spartas krav til kommunen. Svendsen fremstilles som offer for NIHFs sanksjoner, og ingen journalist sjekker protokollene.
Og under alt dette: en fortellerstruktur som gjentar seg. I 2018 ble et underskudd forklart med «periodisering av inntekter». I 2024 ble et nytt underskudd forklart med «feilperiodisering». Begge gangene ble forklaringen videreformidlet. Ingen journalist koblet episodene. Leseren fikk aldri se at det var den samme historien.
Hva kjennetegner dekningen over ti år? Hvem sitter med mikrofonen? Og hva ville en journalist ha funnet om man hadde slått opp NIHFs protokoller, eller bare lest SA-arkivet fra 2016?
Hovedhendelser i Spartas økonomi 2018–2026. Dette er kronologien analysen følger.
Først en avgrensning av hva tallene måler. Korpuset er ikke SAs samlede Sparta-dekning. Avisa publiserer flere hundre saker om klubben – kampreferater, spillerportretter, sportslige oppslag – og de aller fleste er positive. Denne analysen ser på et avgrenset utsnitt: dekningen av Sparta som økonomi og organisasjon – regnskap, drift, styring, sanksjoner, kommunale forhold og ledelsens egne forklaringer.
Grunnlaget er en systematisk gjennomgang av 134 unike Sparta-relaterte filer i denne kategorien, supplert med materiale fra TV 2, NTB, VG, Dagsavisen og Aftenposten, og offentlige saksdokumenter fra Sarpsborg kommune og NIHFs forbundsstyreprotokoller. Tidsspennet er februar 2013 til mai 2026. Av SA-filene er 104 ekte SA-redaksjonelle artikler (etter at debattinnlegg fra eksterne, pressemeldinger, NTB-byråsaker og kommunale dokumenter er filtrert bort). Det er disse 104 som ligger til grunn for toneanalysen – og nettopp avgrensningen er poenget: i det stoffet der Spartas dokumenterte problemer var selve saken, der kritiske spørsmål ville vært den naturlige responsen, er bare 11 prosent kritisk.
Toneklassifisering bygger på faktisk vinkling, kildevalg og helhet. Bare SAs egne redaksjonelle artikler om Sparta-økonomien er inkludert; de løpende sports- og kampreferatene faller utenfor. Debattinnlegg, NTB-byråsaker, kommunale dokumenter og pressemeldinger fra Sparta er klassifisert separat. Av de 11 kritiske artiklene står Johnny Helgesen for åtte, Mats Duan for to og resten av redaksjonen for én.
Sarpsborg Arbeiderblad dekker Sparta i flere hundre saker, de aller fleste positive sportsoppslag. Denne analysen ser på et avgrenset utsnitt: de 104 redaksjonelle artiklene som handler om klubbens økonomi, drift og styring. Mønsteret der er gjennomgående. Oppløftende vinkler dominerer, klubbens forklaringer står uimotsagt, kritiske spørsmål stilles sjelden – bare 11 prosent er kritiske, i nettopp det stoffet der det var mest å granske. To ganger, i 2018 og 2024, fikk leserne samme «periodisering»-forklaring på regnskapsrot uten at avisa koblet dem. Graveprosjektet dokumenterer dekningen artikkel for artikkel.
Svendsen har alltid mikrofonen
Sparta ble ilagt poengtrekk to ganger i løpet av tre sesonger: i 2023 (for sesongen 2023/24) og i 2026 (for sesongen 2026/27). Begge gangene fulgte SA det samme mønsteret: daglig leder Henning Svendsen fikk meddele at han var «sjokkert» og at straffen var «urettferdig». Forbundets side ble berørt i noen setninger. Det viktigste i «sjokket» var ikke selve poengtrekket. Det var at mediene nå fikk vite det Svendsen allerede hadde visst i månedsvis.
I artikkelen om det første poengtrekket (SA, april 2023) het det at Sparta hadde «reagert kraftig» og at Svendsen mente straffen var «unødvendig, altfor streng og urettferdig». Tittelen som ble stående på nyhetsartikkelen dagen etter: «Hockeyforbundet – vi legger oss flate.» NIHF-president Tage Pettersen beklaget kommunikasjonsformen, ikke sanksjonen. Skillet ble ikke trukket av SA.
En kritisk detalj forsvant da den første sanksjonen kom: Sparta hadde fått fire år på å rette opp egenkapitalen, ett mer enn den opprinnelige handlingsplanens frist. De nådde kravet likevel ikke. Forbundsstyrets protokoller viser skriftlige varsler i god tid forut for begge sanksjonene. At Svendsen presenterte seg som overrasket i begge tilfeller, var i seg selv nyhetsverdig.
NIHFs åpne styreprotokoller, som dokumenterer skriftlige varsler, purringer og frister måneder i forveien, er ikke synlige i én eneste av SA-artiklene om sanksjonene. Ikke i 2023, og ikke i 2026. Forbundsledere som Tage Pettersen og Lise Torgersen sier i SA-spaltene at varsler ble gitt og at klubben fikk beskjed «i god tid». SA henter aldri ut protokollene selv og holder dokumentene opp mot klubbledelsens framstilling. Det er ikke en mangel på tilgang. Protokollene ligger åpent på hockey.no. KLUs brev til daglig leder 14.12.2022, Svendsens svar 20.12.2022, ny skriftlig frist 18.01.2023, forbundsstyrets konklusjon 25.05.2023 om at klubben «har hatt tilstrekkelig informasjon og kjennskap til hva som kreves»: alt sammen er nedfelt og offentlig. Ingenting av det er gjengitt i SAs dekning. En partisk avsender og en ukritisk journalist produserer nesten identiske artikler. Det er poenget.
Protokollene tar fem minutter å slå opp på hockey.no. SA slo dem ikke opp. Hvorfor, vet bare redaksjonen. Resultatet var at Svendsens versjon ble stående.
Nyhetsredaktøren velger side

Artikkelen som kalte NIHFs ledere «paragrafryttere på jakt etter ofre» ble signert Petter Kalnes. Han er ikke en ekstern kommentator eller en fotballmann med spalte. Kalnes har lang fartstid i sarpsborgjournalistikken: han begynte som femtenåring i Dagbladet Sarpen på 1980-tallet, har vært ansatt i SA i to omganger – først fra 1990, så sammenhengende siden 2004 – og ble nyhetsredaktør med sportsansvar 1. januar 2012. Få i Norge kjenner Sparta-dekningen bedre. Det er nettopp derfor kommentarene hans veier så tungt – og derfor fraværet av kritiske spørsmål i dem er så talende.
En nyhetsredaktør er den personen som setter den redaksjonelle dagsordenen: hva som dekkes, hvilken vinkel som velges, og hvilke saker som prioriteres. Når nyhetsredaktøren setter sin signatur på en personlig angrepsartikkel mot forbundet som har ilagt Spartas daglig leder en sanksjon, er det ikke utelukkende én journalists mening. Det er et redaksjonelt valg.
Over syv år har Kalnes skrevet syv kommentarer om Sparta. Gjennomgangstemaet går igjen: Sparta er et lag som fortjener bedre kår, bedre hall, mer kommunal støtte, og som ikke fortjener sanksjoner. I ingen av kommentarene rettes kritikken mot klubbledelsens egne disposisjoner. Når økonomien drøftes, forklares den med eksterne forhold: dyrtid, kommunale leievilkår, forbundets håndhevelse.
Den ene tallstørrelsen i analysen er verdt et blikk: av 104 SA-redaksjonelle artikler om Sparta er bare 11 prosent kritiske. Nær halvparten, 49 prosent, er positive, og 40 prosent er nøytrale. For ordens skyld: 11 prosent er ikke lavt målt mot norske lokalmedier generelt – en undersøkelse fra Nord universitet av 6 574 lokalavissaker fant at bare fem av hundre er kritisk vinklet. Forskeren bak studien, Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet, peker samtidig på noe: «Det er betraktelig mer kritisk journalistikk på områder som har stor samfunnsviktig betydning, slik som politikk og næringsliv, enn sport og lokale arrangement.» Nettopp der ligger Spartas dekning, i sporten, der det kritiske blikket er svakest.
Det påfallende ligger i konteksten: dette er ikke en hvilken som helst klubb, men en som over et tiår har hatt negativ egenkapital, gjentatte revisorforbehold, offentlig pålagte redningsplaner og to poengtrekk. Og det mest påfallende er hva den kritiske dekningen ikke inneholder: ingen SA-journalist har stilt det systematiske spørsmålet om hvorfor de samme problemene gjentar seg.
I 2019 var forklaringen teknisk: en endring i periodisering av inntekter og et nytt regnskapssystem, sa styret under Vatvedt, mens revisor flagget «ikke tilfredsstillende rutiner» rundt nettopp periodiseringen. Samme type forklaring kom igjen under Svendsen i 2024, nå som «dårlige kontrollrutiner», fra mannen som ble ansatt nettopp for å rydde opp. Det er ikke to historier, men én og samme, med en ny aktør i rollen som problemløser som selv ender opp med det samme problemet.
Én ting fant man ikke, og det skal også sies: noe systematisk mønster der positive saker legges ut rett i forkant av dårlige nyheter. I materialet kommer de positive sakene oftere som respons etter krisene – en donasjonshistorie tre dager etter permitteringene, takknemlighetssaker uken etter redningspakken. De to tilfellene som skiller seg ut, står på egne ben og er omtalt der de hører hjemme: gullsatsingen som ble lansert tre dager etter at namsfogden tinglyste utleggspant, og klyngen av positive saker mellom 11. og 20. mars 2026, fem uker før poengtrekket.
Det finnes unntak, og de er konsentrert. Av de elleve kritiske SA-artiklene står Johnny Helgesen for åtte, Mats Duan for to og Pål Andre Karlsen for én. Helgesen er den mest sammenhengende: han har gjentatte ganger sitert kommunens egne utredninger og navngitt mønstre, fra skattetrekksbruddet våren 2019 til den historiske gjennomgangen «40 år med redningsoperasjoner» (24.09.2024) og kjempeunderskuddet-saken (16.01.2025). Duans to kom da SA i 2023 etterprøvde Spartas påstand om at poengtrekket var anket og fikk bekreftet fra Idrettsforbundet at ingen ankesak fantes, og i det direkte intervjuet med Svendsen om inkassokrav og restskatt 17.01.2025. Karlsens sak om Sparta-økonomien i 2019 er den ellevte. Resten av redaksjonen, inkludert nyhetsredaktøren, opererer i en annen tone.
«For meg virker dette som flisespikkeri og at man leser parafer, lover og lisenskrav som fanden leser bibelen. […] Spilleforståelse er tydeligvis et ukjent begrep blant de som styrer norsk ishockey.»
Artikkelen ble skrevet uten at journalisten sjekket NIHFs protokoller. Det faktiske grunnlaget for angrepet, at Sparta ble straffet uten forvarsel midt i en snuoperasjon, stemmer ikke med det protokollene viser. Sparta hadde fire år på å rette opp egenkapitalen. De nådde kravet likevel ikke.
Like interessant er Kalnes’ kommentar fra november 2024, der han forsvarer SA sin hockeydekning midt i en artikkel om Spartas krise: «Det skrives nok!» skriver han, og hevder at SA ikke har «noe å skjemmes for». Det er en uvanlig påstand å fremsette i en sakstekst om en klubbs akutte økonomiproblemer. Og det er nyhetsredaktøren som fremsetter den.
Kalnes’ syv kommentarer om Sparta fordeler seg slik: to rene hyllester (2020, sept. 2025), én sportshyllest uten økonomivinkel (sept. 2024), ett angrep på NIHF etter poengtrekk (apr. 2023), ett forsvar av ledelsen mot kritikk (nov. 2024), ett lobbyinnlegg for kommunal arena-investering (2019), og én jubelartikkel om gullprosjektet (nov. 2025). I ingen av dem stilles det kritiske spørsmål om klubbledelsens økonomiforvaltning, til tross for at det var mye å ta tak i: negativ egenkapital gjennom hele perioden, en inntektsført Holøs Gym-gave på 4,2 millioner som blåste opp egenkapitaltallet uten at prosjektet ble realisert, og en samlet gjeld som vokste år for år. Dette er akkurat den typen mønster det er en nyhetsredaktørs jobb å peke på.
«Hvem som betaler, er
egentlig likegyldig»
I november 2025 publiserte Kalnes sin siste kommentar om Sparta. Tittelen sa det meste: «Snuoperasjonen er like fantastisk som den er kjærkommen.» Han hyller et prosjekt der man har sikret 21 millioner kroner til et sportslig satsingsprosjekt med mål om NM-gull i 2028.
Midtveis i kommentaren stiller Kalnes seg selv spørsmålet: «Men hvem betaler?» Svaret er at man ikke vet hvem alle bidragsyterne er, og at ryktene har svirret. Og så: «De fleste bryr seg om én ting: At Sparta igjen har et lag som kan vinne ‘bøtta’. Hvem som betaler, er egentlig likegyldig.»
Dette er nyhetsredaktørens egen vurdering, skrevet to uker etter at Spartas årsregnskap for 2024 ble offentlig tilgjengelig med revisorvarsel om videre drift og 4,6 millioner i underskudd. Kommunen hadde nettopp ettergitt gjeld for å unngå konkurs. NIHFs ankesak om det nye poengtrekket var fremdeles ikke avgjort.
En journalist ville stilt spørsmål. Hvem er de anonyme bidragsyterne? Hva er den juridiske strukturen i prosjektet, når Svendsen selv oppgir at «verken revisor eller regnskapsfører er helt ferdig med å tenke på det»? Hvordan henger dette prosjektet sammen med en klubb som ikke har klart å betale husleia?
Kalnes stiller ingen av disse spørsmålene. I stedet konkluderer han med at spørsmålet om hvem som finansierer et 32-millioners prosjekt er «egentlig likegyldig». Men er det virkelig likegyldig? Det er verdt å spørre tilbake.
Sparta er ikke et privat aksjeselskap uten tilknytning til fellesskapet. I samme periode har kommunen ettergitt gjeld for å unngå konkurs. Kampavgiften er redusert etter direkte lobbying. Leievilkårene for Sparta Amfi, en kommunalt eid hall, er gjenstand for pågående forhandlinger. Fellesskapets penger er involvert. Hvis det er uklart hvem som finansierer «gullprosjektet» og bidragsyterne ønsker å forbli anonyme, er spørsmålene om habilitet og interessekonflikter alt annet enn uviktige. Noen av de samme personene som sitter i Spartas styre og ledelse, har direkte interesse av at kommunen fortsetter å støtte klubben. Om noen av de anonyme giverne er de samme som lobber politikerne, vet vi ikke. Det er nøyaktig det slags spørsmål en avis burde stille.
Scenariene er ikke usannsynlige: Er gullprosjektet strukturert i et eget AS nettopp for å holde ny gjeld adskilt fra den ordinære driften, og i så fall på bekostning av de kreditorene klubben allerede skylder penger? Finansieres prosjektet på en måte som reelt sett beskytter ledelsen mot videre innsyn? Er noen av de anonyme bidragsyterne kommersielle aktører med interesser overfor kommunen? Det er en nyhetsredaktørs jobb å stille disse spørsmålene. Ikke å avfeie dem som «egentlig likegyldig».
I samme periode som gullprosjektet ble lansert: Spartas årsregnskap 2024 viser revisorvarsel om videre drift og 4,6 mill. underskudd. Feilperiodisering på 3,8 mill. fra 2021–2023 har blitt kjent. Kommunen har ettergitt 600.000 kr i gjeld. Anken om det andre poengtrekket fra NIHF ble senere avvist (18. juni 2026). Svendsen sier selv at gullprosjektet «kommer på siden av den vanlige driften».
Den setningen fortjener et spørsmål. Hvis gullprosjektet er adskilt fra driften, innebærer det at klubben kan søke kommunal støtte og ettergivelse av gjeld som «ordinær drift», mens midler til elitesatsing holdes i et eget spor, utenfor rekkevidde for kreditorene? Kommunen har allerede ettergitt gjeld for å unngå konkurs. Klubben skylder Skatteetaten 1,2 millioner i MVA: penger innkrevd fra kunder som skulle vært videresendt til staten. At en klubb midt i det ber om kommunal velvilje og parallelt bygger en 32-millioners krigskasse i et eget prosjekt, er en interessekonflikt som en lokalavis burde belyse, ikke ignorere.
Gull og gjeld – side om side
Høsten 2025 presenterte Sparta et av de mest ambisiøse løftene i klubbens nyere historie: et sportslig satsingsprosjekt med mål om å øke budsjettet med 32 millioner kroner over tre år. SA dekket lanseringen stort. Tittelen sa det meste: «Har sikret seg 21 millioner – satser mot NM-gull i ellevilt prosjekt.»
Svendsen fortalte at midlene kom fra «en gruppe mennesker som vil Sparta godt og vel». SA spurte hvor pengene kom fra – og fikk et ordknapt svar: enkeltpersoner som gir syvsifrede beløp «vil gjerne være anonyme, noe vi må respektere». Der stoppet det. Svaret ble stående uten etterprøving – ingen spørsmål om den juridiske strukturen, ingen kobling til klubbens dokumenterte økonomihistorie, ingen undersøkelse av hvem som faktisk finansierer. Journalisten lot «ellevilt» stå som overskrift. Å spørre er ikke det samme som å undersøke.

Samme avis. Samme periode. Den ene saken får «ellevilt». Den andre nevnes i én setning, og forklares av Svendsen som en «engangspost».
Kontrasten er ikke unik for november 2025, men et mønster som gjentar seg gjennom hele dekningen. I mars 2020 forteller Svendsen SA at han trenger to millioner kroner for å rydde opp i «den tunge ryggsekken», og journalisten videreformidler det som en fremtidsrettet sak uten å spørre hva som skapte ryggsekken i første omgang. I 2023 er det poengtrekk og sjokk. I 2024 er det krise og forståelse. I 2025 er det gullprosjekt og «ellevilt».
Sarpsborg kommunes saksdokumenter fra januar 2025 dokumenterer at kommunen ettergir gjeld til Sparta for å avverge konkurs. Parallelt lover Sparta, uimotsagt i SAs spalter, å bygge en krigskasse på 32 millioner kroner for å hente elitespillere. Ingen journalist konfronterte politikerne eller klubbledelsen med dette sammenfallet.
Ponomarenko-saken – habilitetsspørsmålet som ble forbigått
06.11.2025 publiserte Mats Duan saken om Spartas «ellevilte prosjekt». Midt i artikkelen kom en opplysning som ikke er kjent fra noen sammenlignbar elitehockeyklubb i Norge i nyere tid: Maksims Ponomarenko, lagets kaptein, er ikke bare en av spillerne klubben skal forhandle lønn med. Han er også en av de økonomiske bidragsyterne til prosjektet, og en del av styringsgruppen som lanserte planen. Han har dermed minst tre roller samtidig: ansatt spiller, finansiell bidragsyter, og styremedlem i det kommende AS-et.
Duan stilte tre spørsmål til Ponomarenko: hva han skal bidra med, hva det gjør med hans posisjon i garderoben, og hvordan spillerne merker lavere tilskuertall. Ponomarenko fikk selv definere svaret: «Det skal skilles mellom meg som hockeyspiller og meg som bidragsyter i prosjektet som to forskjellige personer.»
Habilitet og valgbarhet: Idrettens lovverk sier at en person med «økonomisk særinteresse» over 1G ikke er valgbar til styre. Habilitetsreglene reiser dessuten løpende spørsmål når særegne forhold svekker tilliten til upartiskhet. Hvordan vurderes dette i Ponomarenkos tilfelle?
Spillerkontrakt-forhandlinger: Hvem i Sparta-styret er uavhengig nok til å forhandle Ponomarenkos egen spillerkontrakt, uten at samme person også møter ham som styrekollega i Gull-AS?
Klubblisensreglementet: NIHFs klubblisensreglement krever at klubben er arbeidsgiver for alle som omfattes av den sportslige virksomheten, og at samarbeidsavtalen med et selskap opplyser om tillitsvalgtes eierandel og «alle forhold som kan ha betydning for habilitetsforhold i klubben og selskapet». Hvordan oppfylles dette når kapteinen sitter på begge sider – som spiller i klubben og bidragsyter og styremedlem i AS-et?
Kontrollkomiteen: Har klubbens kontrollkomité vurdert habilitetsforholdet og protokollført det? Er det rapportert til årsmøtet?
Ingen av disse spørsmålene ble stilt i Duans intervju. To uker senere skrev nyhetsredaktør Petter Kalnes sin kommentar «Snuoperasjonen er like fantastisk som den er kjærkommen», der prosjektet hylles uten ett ord om Ponomarenko-habiliteten. Kalnes konkluderte i stedet: «Hvem som betaler, er egentlig likegyldig.»
Den fulle habilitetsanalysen er behandlet i graveprosjektets makt-og-roller-side, scenario 6.
Kommunens egen vurdering – i klartekst
Sarpsborg kommunes administrasjon har gjennom en serie saksframlegg formulert vurderinger som er like skarpe som de er nøkterne. Tre av dem ligger til grunn for denne gjennomgangen:
«I et mer ordinært forretningsforhold ville en søknad mest sannsynligvis bli avslått.» – kommunedirektøren om Spartas søknad sammenlignet med hvordan en vanlig bedrift ville blitt behandlet (PS 10/25, formannskapet 23.01.2025)
«65–70 år til positiv egenkapital.» – kommunedirektørens beregning av hvor lang tid Sparta vil bruke for å nå NIHFs egenkapitalkrav med dagens drift (PS 73/25, formannskapet 05.06.2025)
«Bekymringsfullt at klubben ikke overholdt avtalen.» – kommunedirektøren om brudd på nedbetalingsplanen fra september 2024 (PS 104/24, formannskapet 25.09.2024)
Helgesen siterte disse vurderingene i sin dekning. Andre SA-journalister gjorde det i liten grad. Kommunedirektøren sier i klartekst at en privat aktør med samme regnskap ville fått avslag, at klubben vil bruke 65–70 år på å nå NIHFs minstekrav, og at klubben er i brudd med en gjeldsavtale signert få måneder før. Det er ikke teknisk smårusk, men stoff som burde stått på førsteside, gjentatte ganger. At det ikke gjorde det, skyldtes ikke mangel på materiale. Materialet lå åpent i offentlige dokumenter.
Avisa som talerstol
Debatten i en avis skal gi stemme til ulike syn. Det forutsetter at redaksjonen skiller tydelig mellom hvem som taler og i hvilken rolle. I SA løser det seg ikke alltid slik for Sparta-sakene.
To år før styremedlem Lars Roll Erichsens innlegg (gjengitt under) hadde SA publisert et lignende leserbrev fra en annen klubbtilknyttet skribent. 4. november 2022, fem måneder før det første poengtrekket, kom Spartas assistenttrener Sten Gunnar Jørgensens leserbrev «Sparta – mye mer enn tre poeng» (Jørgensen ble styremedlem i klubben senere, i 2025).
Innlegget er bygget på en emosjonell historisk fortelling om Sparta som arbeiderklasse-klubb og dugnads-prosjekt. Midt i teksten fremmer Jørgensen en konkret økonomi-påstand: «Sparta betaler 1,1 millioner kroner mer til Sarpsborg kommune for å trene i Sparta Amfi enn Stjernen betaler til Fredrikstad kommune for å trene i Stjernehallen.» Han forklarer videre at klubben er «en arbeidsgiver med god økonomisk styring» og at «alt er nøkternt». Avisa presenterer dette som et eksternt leserbrev under «Meninger».
Sten Gunnar Jørgensen var assistenttrener i IL Sparta Ishockey Elite ved publiseringstidspunktet, og identifisert som nettopp det i SAs ingress. Han ble styremedlem i klubben i 2025.
To år senere kom Erichsen: samme mønster, samme tema.
Innlegget argumenterer for bedre kommunale vilkår for Sparta. Erichsen skriver at Spartas leieavtale er «en av de dyreste i hockeyligaen», at kommunen driver ineffektivt og at Sparta taper 4,5 millioner kroner i sesongene pga. en avleggs hall. Avisa presenterer dette som et eksternt debattinnlegg.
Lars Roll Erichsen satt i styret for Sparta Sarpsborg (per september 2024); han er ikke lenger registrert i styret.
Roll Erichsens påstand om at leieavtalen er «en av de dyreste i hockeyligaen» kan holdes opp mot kommunens egen oversikt i saksframlegg PS 73/25 (formannskapet 05.06.2025). Tabellen sammenligner det klubbene betaler i kampavgift, treningsavgift og andre lokaler:
Sparta: 955 500 kr · Stjernen: 720 336 kr · Lillehammer: 729 000 kr · Frisk Asker: 1 375 000 kr · Storhamar: 1 950 000 kr · Vålerenga: 2 000 000 kr (i tillegg billettprosenter til kommunen).
Sparta er nr. 4 av 6: tredje billigst, ikke dyrest. Anleggets alder, kapasitet, vedlikeholdsfordeling og kommunalt eierskap kompliserer sammenligningen. Men det enkle bildet, «en av de dyreste», holder ikke. SA videreformidlet påstanden uten å gå inn i kompleksiteten.
Roll Erichsens debattinnlegg september 2024 fremmet to konkrete tallpåstander: Sparta bruker 2,5–3 mill. kr/år i materialer og dugnadstimer for å holde hallen i stand, og taper «4,5 millioner i sesongene» fordi en moderne hall selger «ca 100 kr per tilskuer» mens Sparta selger «ca 20 kr». Påstanden om dyrest leie var implisitt: «en sammenlignbar klubb ikke langt unna Sarpsborg har under halv leie».
Åtte måneder senere refererer SA selv kommunedirektørens egen sammenligning i sak PS 73/25: Sparta er nr. 4 av 6, tredje billigst, ikke dyrest. Bare Stjernen og Lillehammer betaler mindre. Dette er ingen liten nyanse, men en faktisk motbevisning av den sentrale påstanden i leserbrevet fra året før.
Avisa som publiserte Erichsens påstand som debattinnlegg uten å markere sammenhengen, publiserte deretter motbevisningen i en nyhetssak uten å henvise tilbake. To saker, samme avis, samme tema, åtte måneders mellomrom. Leseren får aldri se at den ene saken faller bort i lys av den andre. Den skjevheten er en redaksjonell beslutning, ikke en informasjonsmangel.
Det er ikke kritikkverdig at SA publiserte Erichsens debattinnlegg. Han identifiserte seg selv som styremedlem, og sjangermerkingen ga leseren signal om at dette var meningsstoff, ikke nyhet. Det er hva debattspalten er til for: at folk med interesser kan ytre seg under eget navn.
Det kritikkverdige er hvordan SAs samlede dekning av Sparta-økonomien i samme periode ble vektet. Innlegget kom to dager etter Johnny Helgesens grundige historiske reportasje «40 år med kommunale redningsoperasjoner» (24.09.2024), en nøktern dokumentasjon av Spartas langvarige avhengighet av kommunal velvilje. Helgesen leverte den redaksjonelle saksdekningen. Etter det dominerte meningsstoff fra Sparta-talspersoner debatten: Erichsens innlegg her, og nyhetsredaktør Kalnes’ kommentar i november. Da kommunens egen sammenligningstabell forelå et halvt år senere (PS 73/25, juni 2025), ble den ikke holdt opp mot Erichsens «en av de dyreste i hockeyligaen»-påstand i en oppfølgingssak. Erichsens utsagn ble stående uimotsagt fra SAs egen redaksjon.
24.09.2024: Johnny Helgesen publiserer «Spartas økonomiske reise: 40 år med kommunale redningsoperasjoner», en faktabasert historisk gjennomgang av gjentatte kommunale redningsaksjoner siden 1986.
26.09.2024: Lars Roll Erichsen, styremedlem i Sparta Ishockey Elite, publiserer debattinnlegg i SA om at kommunen burde bedre Spartas leievilkår og vedlikeholde hallen bedre.
To dager. Samme avis. På den ene siden redaksjonens egen, grundige dokumentasjon av at klubben i førti år har lent seg på kommunal velvilje. På den andre et styremedlem som ber om mer av den. De to sakene ble aldri holdt opp mot hverandre i avisa.
To måneder etter Erichsens innlegg fikk SA et debattinnlegg av motsatt karakter: utenfra og kritisk.
Forfatteren er advokat MNA og har ingen registrert tilknytning til Sparta, Sarpsborg, klubbens sponsorer eller noen i ledelsen.
Innlegget plukker tre offentlige uttalelser fra Spartas styreleder, daglige leder og hovedtrener fra hverandre, og sammenligner med hvordan Färjestad BK og Frölunda formulerer forholdet mellom økonomi og sportslige ambisjoner. Refsahls eget hovedavsnitt har tittelen «Et holdningsproblem». Innlegget er behandlet utdypende i graveprosjektets makt-og-roller-analyse.
Erichsens innlegg fra september fremmet tallpåstander som åtte måneder senere ble motbevist i kommunens egen sammenligning. Det førte til ingen oppfølgingssak. Refsahls innlegg fra desember leverte tvert imot et ferdig analytisk grep: tre offentlige sitater siterte i sin helhet, en juridisk argumentasjonsstruktur og en konkret referansecase fra svensk SHL. En kritisk journalist kunne plukket det opp dagen etter: ringt Vatvedt, Svendsen og Nilsen for kommentar, sjekket om uttalelsene var forenlige med klubbens egne vedtekter om økonomisk forsvarlig drift, bedt om et tilsvar.
Det skjedde ikke. Petter Kalnes har skrevet syv Sparta-kommentarer i SA i perioden 2019–2025, alle med velvillig vinkling overfor klubbledelsen. Verken han eller andre i redaksjonen fulgte opp Refsahls analyse. Ingen nyhetssak. Ingen oppfølgingskommentar. Ingen utfordring av de tre sitatene Refsahl hadde plukket fram.
Mønsteret er konsistent: når et styremedlem fremmer tallpåstander til klubbens fordel, blir motbevisningen liggende uten retur-link. Når en utenforstående advokat fremmer en velbygd analyse til klubbens disfavør, blir innlegget liggende uten oppfølging. Begge kategorier løses ved redaksjonell passivitet, bare i hver sin retning.
Da kjempeunderskuddet ble kjent i januar 2025, kom to kritiske saker på to dager. Først Helgesens nyhetsartikkel om kjempeunderskuddet (16.01.2025). Dagen etter, 17.01.2025, kom en Mats Duan-sak under tittelen «Sparta-sjefen: Alvorlig økonomisk situasjon, men vi kan snu dette». Duan stilte direkte spørsmål om de seks inkassokravene som lå registrert på proff.no, om skyldig moms på 1,2 millioner, om hvorfor feilperiodiseringen oppsto, og om hvordan klubben skulle håndtere likviditeten. Det er det skarpeste intervjuet med Sparta-ledelsen i analyseperioden, og SA fortjener kreditt for at det ble laget.
Samme dag, 17. januar 2025, publiserte Henning Svendsen et eget tilsvar på sparta.no. Tilsvaret parerte begge SA-sakene samtidig. Det kom på klubbens egen plattform fordi Helgesens sak fulgte opp kommunale vedtak og saksframlegg, en saksgenre som etter Vær Varsom-plakaten ikke krever samtidig imøtegåelse. Svendsen valgte likevel å svare. I tilsvaret framer han 3,8-millioners feilperiodiseringen som «engangspost» og argumenterer for at situasjonen er under kontroll.
Duan stilte spørsmålene. Svendsen svarte. Men på flere punkter står svaret i kontrast til det offentlig dokumentasjon viser:
Det journalistisk interessante er ikke at SA stilte spørsmålene, men at svarene fikk stå uten oppfølgingssak. Halleie-påstanden ble dokumentert motbevist fem måneder senere, men en retur-sak som koblet de to ble aldri laget.
Karakteristikken «engangspost» holder ikke. En feilperiodisering på 3,8 millioner kroner er ikke en regnskapsmessig bagatell. Det er bokføring i feil regnskapsår i et omfang som utløste poengtrekk fra NIHF og sanksjonerte hele sportsprosjektet. Å kalle det en «engangspost» er å begrepsliggjøre bort noe som Forbundsstyret vurderte som alvorlig nok til å straffe og gi klubben et potensielt omdømmetap.
Tilsvar publisert på klubbens egen plattform har ingen redaksjonell kontroll. SA viderebrakte hovedpoengene i en oppfølgingssak uten å holde dem opp mot saksdokumentene som var primærkilden. Det er en redaksjonell vurdering, ikke en plikt, å la et tilsvar stå uimotsagt når faktagrunnlaget peker en annen vei.
Spørsmålene som aldri ble stilt
Ingen av kildene som etterlyses i denne analysen er konfidensielle. Alle dokumentene er åpne: NIHFs protokoller, Brønnøysundregistrene, årsregnskapene, kommunale saksdokumenter. Hullene i dekningen skyldes ikke mangel på tilgjengelig informasjon. De handler om hva man velger å spørre om.
KLUs brev til daglig leder 14. desember 2022 slo fast at klubben «står i fare for å ikke nå Handlingsplanens delmål». Svendsen svarte avventende 20. desember. 18. januar 2023 kom ny skriftlig frist. Forbundsstyret konkluderte 25. mai 2023: «Det er helt tydelig at klubben har hatt tilstrekkelig informasjon og kjennskap til hva som kreves.» Hva stemmer: protokollene eller sjokk-påstanden?
Dere ber Sarpsborgs skattebetalere om å slette 600.000 kroner i ubetalt husleie og kampavgift for at klubben skal overleve. Samme periode lanserer dere et selskap som skal hente 21–45 millioner fra private investorer øremerket spillerlønninger. Hva er den etiske begrunnelsen for det sammenfallet?
Dere presenterte inntektsøkning på 26 prosent og positive regnskaper. Nå erkjenner dere en feilperiodisering på 3,8 millioner kroner, nesten 20 prosent av omsetningen, feilført i en periode med NIHFs handlingsplan. Hvordan unngikk dere, økonomiansvarlig og revisor å oppdage dette? Og uten å felle dom på forhånd er det et legitimt spørsmål å stille: skjedde det med overlegg? Tidspunktet for feilen sammenfaller med en periode der klubben var avhengig av positive tall for å oppfylle NIHFs handlingsplan. Det er et betimelig spørsmål som styret skylder offentligheten et tydelig svar på.
I regnskapene er det inntektsført en gave på 4,2 millioner kroner knyttet til «Holøs Gym». Kommunedirektøren påpeker at finansieringen mangler for faktisk å bygge dette. Hvordan kan en gave til et urealisert prosjekt bokføres som inntekt, og hvilken effekt har det på egenkapitaltallet som rapporteres til Klubblisensnemnda?
Holøs-bokføringen reiser flere spørsmål som styret skylder offentligheten et svar på. Hvem har utført taksten på 4,2 millioner, og hvilke forutsetninger ligger til grunn: er det en uavhengig sakkyndig vurdering, eller en intern verdsettelse? Hvor lenge skal posten stå som «anlegg under utførelse» før den må nedskrives, og har styret en frist? Hvis bygget aldri reises, hvordan vil regnskapsføringen tilbakeføres, og hva blir resultateffekten i det året det skjer? Hvem skal dekke driftskostnadene til strøm, oppvarming og vedlikehold når bygget eventuelt står ferdig, og er det avklart at klubben har økonomi til det? Og hva har revisor sagt om bokføringen: er den vurdert mot kravet om at anleggsmidler skal nedskrives ved indikasjon på verdifall?
I mars 2025 bekreftet Svendsen at Sparta hadde fått «en stor finansiell bidragsyter utenfra», beskrevet som langsiktig finansiering med en call option-klausul der retten til konvertering ligger hos långiveren selv, ikke hos forbundet. Identiteten ble holdt anonym på vegne av långiveren. NIHFs klubblisensutvalg underkjente lånet som ansvarlig lån etter klubblisensreglementet nettopp på grunn av opsjonsretningen. Det utløste poengtrekket i april 2026.
Hvem står bak låneavtalen? Hvorfor ble konstruksjonen valgt med opsjon hos långiveren, når styret må ha visst at NIHF da ikke kunne godkjenne den som ansvarlig lån? Hva er rentenivået, når forfaller lånet, og er det stilt pant? Og hvordan kan en klubb som henter penger fra det offentlige, i form av gjeldsettergivelse, bortfalt kampavgift og kommunale tilskudd, samtidig ha en privat långiver som forblir anonym for de samme skattebetalerne?
Sammensetningen av kontrollkomiteen og valgkomiteen reiser spørsmål om hvor uavhengig miljøet rundt klubbens kontrollfunksjoner faktisk er. Valgkomiteen, som innstiller medlemmene til kontrollkomiteen, teller Lars Arve Vestberg. Han er ansatt i Vatvedt-systemet, samme nettverk som er klubbens generalpartner, långiver og styreleder. Det er ikke i seg selv et formelt habilitetsbrudd, men strukturen gjør det relevant å spørre: hvordan håndteres habilitetserklæringer i praksis, og er disse protokollført på en måte årsmøtet kan etterprøve?
SA fikk spørsmål – og valgte ikke å svare
I mai 2026 ble Sarpsborg Arbeiderblad kontaktet direkte med spørsmål om redaksjonens kildekritikk, dekning av poengtrekkene og det manglende skillet mellom redningspakker og gullprosjekt. Spørsmålene var basert utelukkende på offentlig tilgjengelig dokumentasjon: protokoller, årsregnskaper, kommunale saksdokumenter.
Henvendelsen ble gjort anonymt, av samme grunn som hele graveprosjektet er anonymt: de tette båndene i en liten by som Sarpsborg gjør det nødvendig.
«For at vi skal bruke vår ‘tilsvarsrett’, må vi vite hvem vi svarer til.»
Lyngstad svarte med en henvisning til at han ikke ville besvare anonyme spørsmål. Han gikk ikke inn på de konkrete metodespørsmålene.
Hvorfor er avsenderens identitet så avgjørende for redaktøren, når spørsmålene handler om avisens egen journalistiske metode? Vær Varsom-plakaten gir tilsvarsrett til navngitte personer som angripes, ikke til avsendere som spør om presseetikk. Hvis identitet ville endret svaret, er det i seg selv et spørsmål om hvordan SA forvalter sin journalistiske uavhengighet.
Tilsvarsretten i Vær Varsom-plakaten regulerer formelt sett redaktørstyrte medier som er medlem av Norsk Presseforbund, ikke en anonym henvendelse til en avis. Det er et korrekt poeng, og det ble akseptert.
Men det endrer ikke det som ble spurt om. Dokumentasjonen finnes. Protokollene er åpne. Spørsmålene er konkrete. Bernt Lyngstad er redaktøren i avisa som daglig krever åpenhet og svar fra makta i Sarpsborg.
Spørsmålene som ble stilt handler ikke om hvem som stiller dem. De handler om journalistisk metode: sjekker SA NIHFs protokoller? Etterprøver SA Svendsens påstander? Hvordan vektes redaksjonell saksdekning mot meningsstoff fra Sparta-talspersoner i samme periode? Hvem bestemte at «hvem som betaler er egentlig likegyldig»?
Ingen av disse spørsmålene krever at avsenderens identitet er kjent.
Ansvarlig redaktør avviser å redegjøre for avisens journalistiske opptreden med utelukkende henvisning til hvem som stiller spørsmålene. Bernt Lyngstad leder avisa som er bundet av pressens eget samfunnsoppdrag: å ivareta demokratiet og stille de med makt til ansvar.
Er det et standpunkt han kan være komfortabel med å forsvare i offentligheten?
Det inverterte samfunnsoppdraget
Det finnes et mønster i SAs dekning som strekker seg utover enkeltartikler og utelatte spørsmål. SA gransker sjelden Spartas ledelse i nyhetsdekningen. På kommentarplass er det regulatoren som har fått den skarpe kritikken.
Norges Ishockeyforbund er den regulatoren som er satt til å sikre at norske toppklubber driver forsvarlig økonomi. Når NIHF ilegger Sparta poengtrekk, er det fordi klubben etter dokumenterte varsler ikke har klart å møte kravene i sin egen handlingsplan. Det er regulatorens jobb. Men nyhetsredaktøren velger å rette angrepet mot regulatoren. Forbundets ledere kalles «paragrafryttere på jakt etter ofre». Sanksjonen beskrives som «amatørskap satt i system». I neste kommentar forsvares Spartas ledelse mot kritikk: dyrtiden er skyld i underskuddene, ikke ledelsens prioriteringer.
Spørsmålet som melder seg er om SA har innrettet sin kritiske oppmerksomhet i feil retning – mot dem som håndhever reglene, snarere enn mot dem som har brutt dem.
Som gjennomgangen i graveprosjektets makt-og-roller-analyse viser, styres Sparta av et tett nettverk der de samme personene sitter på alle sider av bordet: i styre, valgkomité, kontrollkomité og som långivere. Ingen av disse koblingene er blitt behandlet av SA som nyheter. Uten pressens søkelys kan strukturen fortsette uten offentlig innsyn.
Det er skattebetalerne og breddeidretten som betaler prisen. Kommunen har brukt over 11 millioner kroner i året på ishaller. Eliteklubben får slettet gjeld. Avisa lager saker om «Hockeytown» og «ellevilt gullprosjekt». Spørsmålet om hvem som egentlig betaler, og på hvilke betingelser, stilles ikke.
Det er også verdt å spørre seg hvilken rolle «Hockeytown»-narrativet spiller. SA har i ti år presentert Sparta som byens sjel, dens stolthet og identitetsmarkør. Når politikerne i Formannskapet skal ta stilling til gjeldsettergivelse eller lavere kampavgift, møter de ikke bare en søknad fra en idrettsklubb. De møter den følelsesmessige rammen avisa har bygd. Og avisa spør aldri om denne rammen er reell, eller om den i praksis er det politiske presset som sikrer at skattebetalernes penger fortsetter å strømme inn.
Å avdekke kritikkverdige forhold: Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. SA lar Sarpsborg kommune subsidiere Spartas drift uten å granske millionfeilene i regnskapene eller spørre hvorfor kommunen sletter gjeld for en klubb uten dokumentert bæreevne.
Vern mot maktmisbruk: Pressen skal beskytte enkeltindivider mot maktmisbruk. Den bredere logikken, at pressen skal være et talerør for de svakere stilte, gjør det relevant å spørre hvilke interesser SAs dekning faktisk støtter når breddeklubben og skattebetalerne bærer kostnaden av elitesatsingen.
Kildekritikk: Pressen skal være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger er korrekte. SA videreformidler Svendsens selektive tidslinje og «sjokk»-påstander uten å sjekke dem mot NIHFs åpne protokoller.
Dobbeltroller og bindinger: Pressen skal unngå dobbeltroller, verv eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet. Når nyhetsredaktøren gjennom sju år konsekvent tar klubbledelsens side og angriper regulatoren, er det et spørsmål om nærhet til kildene har skapt blindsoner, eller om det er noe mer.
Samme krise, samme svar
«Ikke mer dramatisk enn vanlig» (2019) → «Millionsmell» (2024) → «Permittert ansatte» (2024) → «Kjempeunderskudd» (2025) → «Alvorlig økonomisk situasjon» (2025) → «Ber sarpinger om hjelp» (2026). Klippet ut og lagt i rekkefølge, blir gjentakelsen ikke til å overse.
I juni 2019 skrev SA at Sparta hadde levert et underskudd på 1,9 millioner kroner for 2018. Årsaken? «Endring i periodisering av inntekter»: 1,4 millioner var blitt ført over fra ett regnskapsår til neste. I tillegg hadde et nytt regnskapssystem kostet uventet mye. Revisor tok forbehold om fortsatt drift. Kemneren mente det var «meget stor sannsynlighet» for at grunnlaget for fortsatt drift ikke var til stede.
Styreleder Ole Chr. Vatvedt beroliget: «Dette er ikke mer dramatisk enn det har vært tidligere.» SA refererte forklaringen uten å sjekke den mot revisorens forbehold.
Seks år senere, i Spartas årsregnskap for 2024, dukker samme ord opp igjen: «feilperiodisering.» Nå gjelder det 3,8 millioner kroner i kostnader fra 2021, 2022 og 2023, bokført samlet i feil regnskapsår. Samme tekniske begrep. Samme ledelse. Klubbens andre poengtrekk.
SA koblet aldri de to episodene. Men det er en detalj som gjør koblingen enda skarpere: det var ikke bare begrepet som gjenoppsto. Det var personen.
Svendsen var ikke en tilskuer til den første episoden. Han satt i styret til Sparta Sport AS gjennom hele perioden med negativ egenkapital, og bekreftet personlig 2018-regnskapet, det samme regnskapet der revisor eksplisitt flagget «ikke tilfredsstillende rutiner og intern kontroll for periodisering av salgsinntekter». 22. juni 2019 ble han registrert som daglig leder i IL Sparta Ishockey Elite. Fra oktober 2019 til februar 2020 var han parallelt også daglig leder i Sport AS, frem til selskapet ble avviklet. SA presenterte ham som mannen som skulle rydde opp.
Tre spørsmål SA aldri stilte: Hva konkret ble gjort for å bedre rutinene mellom 2019 og 2022? Hvilke rutiner sviktet denne gangen, og var de de samme? Og da Svendsen i 2025 annonserte et «økonomiråd» som ny løsning på rutinesvikten, hvem sitter der, og er de uavhengige av Sparta? Svendsens og Vatvedts svar både i 2019 og 2025 fulgte samme retoriske mønster: teknisk forklaring, ingen tilskrivning av ansvar, løfte om opprydding. SA lot fortellingen stå uimotsagt begge ganger.
Det er ikke bare periodiseringen som gjentar seg, det er hele fortellerstrukturen. I desember 2019 fikk Sparta kampavgiften halvert etter lobbyvirksomhet. SA kalte det en «stor julegave». Svendsen hadde avvist den første reduksjonen som utilstrekkelig, og fått viljen sin. Bakgrunnen: Sparta var midt i NIHFs handlingsplan med formell frist om å gjenoppbygge egenkapitalen innen 31. desember 2021. SA nevnte ikke handlingsplanen i gaveartikkelen.
I mars 2020 ba Svendsen eksplisitt om 2 millioner kroner for å rydde opp i «den tunge ryggsekken». SA dekket dette som en fremtidsrettet sak om ambisjoner og nytt fundament. Ryggsekken han ville kvitte seg med i 2020 var den samme ryggsekken Vatvedt hadde kalt «ikke dramatisk» i 2019. SA koblet dem aldri.
Mønsteret er konsistent: hver krise behandles som en ny hendelse. Hver ny lovet opprydding er en fersk start. Leseren får aldri sett tidslinjen i sammenheng: at det er den samme klubbledelsen, med de samme grunnleggende problemene, som ber om de samme unnskyldningene på nytt.
Det er én viktig presisering. Helgesens artikkel «40 år med kommunale redningsoperasjoner» (24.09.2024) er ett tilfelle der SA faktisk koblet historikken. Den setter dagens situasjon inn i en lang linje av kommunale tiltak. Men koblingen mellom de to feilperiodiserings-episodene, 2018 under Vatvedt og 2024 under Svendsen, er ikke trukket i Helgesens artikkel eller i andre SA-saker som denne gjennomgangen har funnet. Helgesens arbeid viste at avisa kan gjøre koblingen når den vil. Det reiser spørsmålet om hvorfor andre koblinger ikke ble fulgt opp av redaksjonen ellers.
2018: Leo Revisjon DA merket under «Andre forhold» i beretningen at Sparta Sport AS ikke hadde behandlet skattetrekksmidler i samsvar med skattebetalingsloven § 5-12 (selve forbeholdet gjaldt periodisering og fortsatt drift). Saken ble dekket av SA i en serie artikler våren 2019: Johnny Helgesen 04.05.2019 («Sparta sier selv at de skylder kommunen 1,2 millioner kroner»), Ole-Morten Rosted 29.05.2019 («Kommunedirektøren vil hjelpe Sparta»), Pål Andre Karlsen 03.06.2019 («Sparta Sport AS får kritikk for at de ikke har behandlet skattetrekksmidler i samsvar med bestemmelsen i skattebetalingsloven»). Daværende styreleder Vatvedt jr. svarte: «Vi tar det til etterretning. Det er den dårlige likviditeten vår som er årsaken til det.» Den enkelte krisen ble dokumentert.
2023: Det samme avviket oppstod på nytt, denne gangen i IL Sparta Ishockey Elite. Det er ikke dokumentert i offentlig revisjonsberetning for 2023 (Gopperud Consulting avga ren beretning), men er referert i kommunens saksframlegg PS 104/24 (formannskapet 25.09.2024) som del av et nummerert brev fra revisor. Kommunedirektøren karakteriserte det som «alvorlige avvik». 2023-saken er altså kjent kun gjennom kommunens saksframlegg.
NIHFs nye lisenskrav: NIHFs klubblisensreglement, sist revidert av Forbundsstyret 28.04.2025, introduserte et nytt krav om at klubben må dokumentere at den ikke har forfalte betalingsforpliktelser overfor skattemyndighetene. Dette kravet fantes ikke i tidligere versjoner (2019, 2022, februar 2024).
Vinkelen er ikke at SA aldri dekket noen av dette, men at den enkelte krisen ble dekket og aldri sammenlignet med den forrige. To identiske avvik seks år imellom, samme nøkkelpersoner i ledelsen, uten at koblingen ble trukket.
2019: «Svendsen skal rydde opp i ryggsekken Vatvedt etterlot seg.» 2020: «Nå ber Svendsen om 2 millioner for å rydde opp.» 2024: «Feilperiodisering under Svendsen – hvem hadde egentlig ansvaret?» 2025: «Gullprosjektet lanseres mens revisorvarsel om videre drift gjelder – er noe fundamentalt annerledes denne gangen?»
Ingen av disse spørsmålene ble stilt i SA. Hvert kapittel ble behandlet som nytt. Slik kan historien om Sparta fortelles i en avis i over ti år, uten at leserne ser at det er den samme historien.
Sarpsborg Arbeiderblad skriver mye om Sparta. Det er ikke det samme som å skrive godt om Sparta i journalistisk forstand. Et høyt antall artikler med positivt fortegn og Svendsens stemme i sentrum er ikke pressens kontrollfunksjon. Det er noe annet.
Avisa har faktisk god journalistikk på dette temaet. Johnny Helgesens historiske gjennomgang fra september 2024 er grundig, faktabasert og dokumentert. Den viser at SA kan skrive kritisk om Sparta-historien når det er vilje til det. Men den ble publisert to dager før et styremedlem fikk debattspalteplass til å kreve mer av kommunen, og to måneder etter at nyhetsredaktøren kalte NIHFs sanksjoner for «flisespikkeri».
Det er kontrasten som er vanskelig å forklare. Ikke at SA dekker Sparta. Ikke at SA tar med Svendsens syn. Men at de kritiske spørsmålene – om NIHFs protokoller, om anonyme bidragsytere, om feilperiodisering, om habiliteten i klubbens styre og kontrollorganer, om gullprosjektets realisme i lys av revisors advarsel om videre drift – konsekvent uteblir i redaksjonens egne saker, mens kommentarplass gir Kalnes og styremedlemmer rom til å fremme Spartas sak.
Det mest slående funnet er ikke en enkeltstående artikkel. Det er fraværet av hukommelse over tid. «Periodisering» i 2018. «Feilperiodisering» i 2024. Svendsen ansatt for å rydde opp i 2019. Svendsen ber om 2 millioner for å rydde opp i 2020. Poengtrekk i 2023. Gullprosjekt i 2025. Nytt poengtrekk i 2026: samme sjokk-narrativ, samme uimotsagte gjengivelse av klubbledelsens egen forklaring, samme fravær av NIHFs protokoller. Avisa som dekker alt dette er den samme avisa, men historiene er aldri satt i sammenheng. Leseren møter en evig ny begynnelse. Aldri en regnskapsdebatt.
Pressen er ikke bare en kilde til informasjon, den er mekanismen som gjør det mulig å stille de med makt til ansvar. Når lokalavisa over tid retter sin skarpeste kritikk mot regulatoren, lar klubbledelsen bestemme hvordan saken skal fortelles, og ikke følger opp dokumenterte motsetninger med oppfølgingssaker, er det ikke lenger et spørsmål om enkeltfeilvurderinger. Da er det et spørsmål om hvilken redaksjonell funksjon avisa faktisk fyller, og hvilke lesere som best blir betjent av den dekningen som leveres.
Kanskje er forklaringen enkel. De samme journalistene har dekket den samme klubbledelsen i mange år. Nærhet skaper blindsoner. Og blindsoner koster leserne det de betaler abonnement for: retten til å vite.
Hvem forteller historien om Sparta i Sarpsborg – og hvem er historien fortalt for?
Analysen bygger på Sarpsborg Arbeiderblads egne publiserte artikler, hver med tittel og dato i kildelista, sammenholdt med forbundsstyrets offentlige protokoller på hockey.no og klubbens årsregnskap hos Brønnøysundregistrene. Tonevurderingene av dekningen er gjort av prosjektet selv, etter kriteriene som er beskrevet på Metode-siden.
Sjekk selv: alle kildene er åpne. Søk opp org.nr. 995 229 218 hos Brønnøysundregistrene, eller følg lenkene i kildelista under. Finner du feil, vil vi rette dem. Bruk «Tips oss»-knappen nederst på siden.
Kilder
Alle påstander i denne analysen er basert på offentlig tilgjengelig dokumentasjon
- Offentlige dokumenter
- Brønnøysundregistrene / Regnskapsregisteret – Årsregnskap IL Sparta Ishockey Elite 2018–2024
- NIHFs forbundsstyreprotokoller og årsberetninger 2022/23 og 2023/24
- PS 89/20 – Sparta amfi, arenaleie for eliteidretten (06.10.2020)
- PS 104/24 – Nedbetalingsavtale med Sparta Elite Hockey (25.09.2024)
- PS 10/25 – Bærekraftig drift for IL Sparta Ishockey Elite (23.01.2025)
- PS 73/25 – Sparta Elite, drift av Sparta Amfi og gjeldsavtale (05.06.2025)
- Sarpsborg Arbeiderblad – nyhetssaker
- «For et vakkert bilde!» (18.10.2018)
- «Sparta i økonomiske problemer. Har bedt kommunen om nedbetalingsplan for skyldig kampavgift» (14.04.2019)
- «Sparta har fått lisens» – ny treårig handlingsplan kreves (04.06.2019)
- «Enstemmig ja til Spartas plan» – politikere navngitt, kommunedirektør om økonomisk uforsvarlighet (06.06.2019)
- «Hockeyforbundet – vi legger oss flate» (26.04.2023)
- «Saken om poengtrekk er lukket – Sparta hevder noe annet» (17.10.2023)
- «Millionsmell for Sparta: Ber kommunen om hjelp til nedbetaling» (23.09.2024)
- «Spartas økonomiske reise: 40 år med kommunale redningsoperasjoner» (24.09.2024)
- «Sparta mot kjempeunderskudd – kommunen ettergir gjeld for å redde klubben» (16.01.2025)
- «Sparta-sjefen: Alvorlig økonomisk situasjon, men vi kan snu dette» (17.01.2025)
- «Politikerne ga Sparta omfattende redningspakke» – Klavestad og Motzfeldts kritikk (23.01.2025)
- «Gikk 4,6 millioner i minus – skal ha fått stort finansielt bidrag utenfra» (25.03.2025)
- «Sparta slipper kampavgiften hvis klubben overtar renholdet av ishallene» (28.05.2025)
- «Har sikret seg 21 millioner – satser mot NM-gull i ellevilt prosjekt» (06.11.2025)
- «Oppretter AS for millionprosjekt – Alt skal gå til sportslig satsing» (15.11.2025)
- «Sparta anker poengtrekk: – De skaper usikkerhet for alle i og rundt klubbene» (13.05.2026)
- Sarpsborg Arbeiderblad – kommentarer (Petter Kalnes)
- «Amatørskap satt i system. Ishockeyforbundets ledere opptrer som paragrafryttere på jakt etter ofre!» (27.04.2023)
- «Sparta er rigget for å bli best av de nest beste» (13.09.2024)
- «Denne gang er det vanskelig å skyte Spartas ledelse» (26.11.2024)
- «Holøs må få maksimalt ut av lite – først da vil Sparta få suksess» (11.09.2025)
- «Snuoperasjonen er like fantastisk som den er kjærkommen» (19.11.2025)
- Sarpsborg Arbeiderblad – debattinnlegg og leserbrev
- Sten Gunnar Jørgensen: «Sparta – mye mer enn tre poeng» (04.11.2022)
- Lars Roll Erichsen: «Sparta, kommunen og Sparta Amfi» (26.09.2024)
- Jens Kristian Refsahl: «Økonomiske problemer, igjen» (05.12.2024)
- Sparta-tilsvar og korrespondanse
- Henning Svendsen: tilsvar til SA-artiklene om feilperiodisering (17.01.2025)
- Korrespondanse med Sarpsborg Arbeiderblad – mai 2026
- Andre medier
- Birgit Røe Mathisen m.fl., Nord universitet – «Blindsoner og mangfold» (2018)
- TV 2, nitten.no og NTB – poengtrekkene 2023 og 2026
- Bilder
- Petter Kalnes’ fartstid i SA
- Portretter – Petter Kalnes og Bernt Lyngstad
- Illustrasjon – Lars Roll Erichsen
- Portrett – Jens Kristian Refsahl
- Sparta Amfi
- Faksimiler av SA-oppslag
Alle opplysninger er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra Brønnøysundregistrene, Regnskapsregisteret, NIHFs offentlige dokumenter, kommunale saksprotokoller og presseoppslagene i kildelisten. Ingen konfidensielle kilder er brukt. Ingen påstander fremsettes uten dokumentasjonsgrunnlag. Bilder er kreditert i kildelisten over. Hvordan vi dokumenterer og kvalitetssikrer alt, står på Metode-siden. Siden er sist oppdatert: mai 2026.
BEKYMRET BORGER
