Slik har den samme kretsen kontrollert Sparta i 15 år
Én og samme krets av menn har uavbrutt bemannet styrer og lederroller knyttet til IL Sparta Ishockey Elite siden 2008. Dokumentasjonen er hentet fra Brønnøysundregistrene, årsregnskap og NIHFs egne vedtak: alle åpne, offentlige kilder.
Denne siden forklarer hvem som har hatt makten, hvorfor de konkrete personkoblingene til Vatvedt-nettverket er problematiske etter idrettsrettens habilitetsregler, og hva Vålerenga Ishockey-saken fra 2022 sier om norsk praksis på dette feltet.
Den samme kretsen har bemannet styrene og lederrollene rundt Sparta siden 2008: i idrettslaget, i Sparta Sport AS og nå i Gull-prosjektet AS. Da Sport AS ble lagt ned i 2020, satt samme styreleder på begge sider av bordet, og idrettslaget tapte 4,8 millioner. Graveprosjektet dokumenterer rollene fra Brønnøysundregistrene, forklarer hvorfor dobbeltrollene er problematiske etter idrettens egne habilitetsregler, og stiller spørsmålene ingen offentlige dokumenter besvarer.
Bakgrunn: fra konkurs i 1995 til Sparta Sport AS
Sparta Amfi i Sarpsborg – Norges første innendørs ishall, åpnet 1963. Foto: Repstad / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0
Sommeren 1995 var IL Sparta den første norske idrettsklubb som gikk konkurs, med en samlet gjeld på over 2 millioner kroner. Ishockeygruppa ble likvidert, og laget måtte starte på nytt. En omlegging av seriesystemet gjorde at de likevel kom tilbake raskt, og fra høsten 1997 var Sparta tilbake i eliteserien.
I kjølvannet av 1995-katastrofen ble klubben rekonstruert: Ishockeyklubben Sparta Sarpsborg (IHK, breddeklubben) ble stiftet 22.06.1995. Sparta Sport AS ble opprettet som klubbens kommersielle driftsselskap. Tanken var god: skille kommersiell drift fra idrettslaget, slik at en ny finansiell krise ikke igjen ville ramme selve klubben. Sett i ettertid fikk konstruksjonen et annet utfall. Aksjeselskapet ble verktøyet som holdt gjelden utenfor idrettslagets regnskap i over to tiår, helt frem til det raknet i 2020.
I 2011 vant Sparta NM-gull og seriegull. To år senere, i SAs egen oppsummering 26.02.2013, formulerte avisa det slik: «I 2010 og 2011 kjøpte klubben seg til et seriesølv, et seriegull og et norgesmesterskap med penger den ikke hadde. Resultatet ble et underskudd på rundt tre millioner kroner.» Daværende økonomisjef Morten Carlsson siteres i samme artikkel: «Det var det vi beskyldte Comet for – og det gir ikke noen god følelse når vi bare få år senere gjør akkurat det samme selv.» Selv-erkjennelsen er sjelden i klubbsammenheng, og den fortsatte å gjenta seg i årene som fulgte: 2010-årenes oppbyggingsmønster, sportslige toppårer finansiert av underskudd, ble systemet siden bygde videre på.
Mønsteret med AS-strukturen som genererte kostnader kommunen senere måtte ta, bygd uten samtykke og så kjøpt tilbake som redningsoperasjon, gjentok seg gjennom hele perioden. VIP-arealene fra 2013 er én av minst åtte slike transaksjoner mellom 2006 og 2025. Den fullstendige kronologien er samlet på Aktørene-siden under Sarpsborg kommune.
Hvorfor er dobbeltroller et problem?
Spørsmålet om dobbeltroller handler ikke bare om hvem som formelt bryter hva i en lovtekst. Det handler om hvilke faktiske konsekvenser det har for en organisasjon når de samme personene sitter på begge sider av et bord. Her er de seks viktigste mekanismene:
Ingen kan kontrollere seg selv
Et styre skal kontrollere daglig leder. Dersom styreleder og daglig leder har tette personlige og forretningsmessige bånd, eller er de samme personene i ulike roller, mister kontrollfunksjonen sin mening. Ingen stiller de kritiske spørsmålene, fordi alle i rommet er på «samme lag».
I Sparta er Ole-Christian Vatvedt jr. styreleder og Henning Svendsen daglig leder. Begge satt i styret til Sport AS. Begge skal sitte i styret til Gull-prosjektet AS. Hvem i styret er uavhengig nok til å utfordre DLs beslutninger?
Interessekonflikter i låne- og forhandlingssituasjoner
Når et styremedlem i idrettslaget også er leder eller eier i et selskap som låner penger til eller har kommersielle avtaler med idrettslaget, sitter den personen på begge sider av forhandlingsbordet. Lånevilkår, rente, tilbakebetalingsplaner og sikkerheter fastsettes uten at noen ivaretar idrettslagets interesser uavhengig.
Dersom Vatvedt-nettverket er involvert i å stille ansvarlig lån eller annen finansiering til Sparta, og Vatvedt jr. samtidig er styreleder i idrettslaget, er dette klasseeksempelet på en slik situasjon.
Informasjonsubalanse
Styremedlemmer som har kommersielle relasjoner til klubben har tilgang til sensitiv informasjon om klubbens økonomi, betalingsevne og fremtidsplaner som de kan bruke i sine forretningsmessige disposisjoner. Kreditorer, kommunen og forbundet har ikke den samme informasjonen.
Manglende uavhengig revisjon av interne transaksjoner
Når et aksjeselskap og et idrettslag har sammenfallende styre, kan lån, avtaler og overføringer mellom de to enhetene ikke reelt sett bli gransket av noen som er uavhengig av begge. Sport AS ble avviklet, og tapet på 4,8 millioner kroner veltet over på idrettslaget, uten at det fantes noen som representerte idrettslaget alene.
Demokratisk underskudd
Idrettslaget er formelt sett eid av sine medlemmer. Dersom noen i styret også fremmer eksterne kommersielle interesser, kan disse interessene påvirke beslutninger som formelt hører til i det demokratiske rommet, uten at det fremgår av protokollene hvem som egentlig drev frem vedtaket.
Tillitsundergravning
Et idrettslags viktigste kapital er tilliten fra støttespillere, sponsorer, kommune og forbund. Når det blir kjent at styremedlemmer har egne interesser i selskapene som finansierer klubben, undergraves denne tilliten, selv om ingenting ulovlig er skjedd. Det er egnet til å svekke tilliten som er NIFs formulering, og den terskelen er lav.
Mekanismen ovenfor er ikke bare teori. I kommunedirektørens kronologi over redningsoperasjoner, gjengitt i SA 28.05.2025, bekreftes et faktum som har vært underrapportert: VIP-arealene Ungdomshallen AS bygde inn i Sparta Amfi i 2013 ble oppført uten forutgående samtykke fra kommunen og var, ifølge kommunens egen formulering, «ulovlig bygd». Kommunen kjøpte arealene tilbake for ca. 900 000 kr. Pengene gikk til å betale skyldig halleie.
Året før (2012) hadde kommunen kjøpt inventar og løsøre Sparta Sport AS hadde tilført hallen uten samtykke, til ca. 250 000 kr. Året etter (2014) overtok kommunen Ungdomshallen for 5,2 mill. kr + 5,8 mill. til oppgraderinger. Tre på rad transaksjoner der den private aksjeselskapsstrukturen tilførte hallen verdier som kommunen så måtte kjøpe tilbake, på vilkår som fremstår som redningsavtaler. Konsekvensen er en redningsregning kommunen, ikke aksjeselskapet, sitter igjen med. SA-saken 14.04.2019 om kommunens nedbetalingsplan refererer det samme: «lokaler som for øvrig viste seg å være ulovlig bygd».
Eksempelet illustrerer Mekanisme 4 direkte: ingen uavhengig revisjon av interne transaksjoner mellom aksjeselskapet og idrettslaget, og ingen uavhengig instans som kontrollerte overføringene mellom Sport AS og kommunens hall. Aksjeselskapsstrukturen var ikke bare en regnskapsmessig avgrensning. I praksis førte den til at verdier ble holdt utenfor idrettslagets risiko, og at kostnader endte hos fellesskapet.
NIFs lov opererer med to atskilte regler. § 2-7 (valgbarhet): En person med «økonomisk særinteresse» over 1G i organisasjonsleddets drift er ikke valgbar til styret i det hele tatt. Dette gjelder også styremedlemmer, ansatte og aksjonærer med «vesentlig innflytelse» i juridiske personer med slik særinteresse. Supporterklubbens talsperson i Vålerenga-saken sa det direkte: Syversen «var ikke valgbar og burde aldri fått lov å sette sine bein i klubbstyret.»
§ 2-8 (inhabilitet) er en separat, løpende plikt: «Inhabilitetsgrunner foreligger når særegne forhold er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.» Det kreves ikke dokumentert skade. Det er tilstrekkelig at forholdene er egnet til å svekke tilliten. Er personen først ikke valgbar etter § 2-7, blir § 2-8 aldri aktuell: feilen ble begått ved valgtidspunktet.
Nettverket: hele veven på ett sted
Slik kartlegger etterforskere eierskap og dobbeltroller. Dra i nodene, hold over en kobling for å se hva den er, og klikk en aktør for å løfte fram alt den henger sammen med. De røde koblingene er dobbeltrollene som er kjernen i saken.
Klikk en node i grafen for å se rollene og koblingene dens her.
Vatvedt-nettverket og Sparta: seks scenarier
Datterselskaper: Vatvedt Technology AS (registrert Spartas generalpartner), Vatvedt Industri AS.
Ole-Christian Vatvedt jr. er styreleder i IL Sparta Ishockey Elite. Han var styreleder i Sparta Sport AS fra 2016 til selskapets avvikling i 2020. Han sitter i styret til det kommende Gull-prosjektet AS. Lars Roll Erichsen satt i styret for Sparta Sport AS fra 2017 til 2020, og satt senere i styret for IL Sparta Elite, dokumentert per september 2024 og frem til omkring 2026. I Brønnøysundregistrene står han ikke lenger oppført i Elite-styret, selv om klubbens egen kontaktside fortsatt nevner ham. Begge er knyttet til Vatvedt-nettverket i Sarpsborg. Vatvedt Technology er registrert som Spartas generalpartner: det øverste sjiktet i sponsorhierarkiet, og Roll Erichsen er fortsatt registrert styremedlem der.
Nedenfor følger seks konkrete scenarier der denne koblingen er et reelt problem på styrerommet: ikke spekulasjon, men identifiserbare situasjoner der interessekonflikter etter habilitetsreglene kan oppstå.
Idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner har formulert det underliggende prinsippet skarpt – i en annen sak om dobbeltroller i idretten: når en aktør «er part i saken» og «har åpenbare partsinteresser», bryter det med «et helt alminnelig krav til anstendighet». Han kalte slik rolleblanding «sterkt kritikkverdig». Scenariene under er nettopp slike situasjoner.
Scenario 1 – Lånebeslutningen: hvem representerte idrettslagets interesser?
I juni 2017 bekreftet daværende daglig leder Daniel Björnberg til SA at Vatvedt Technology AS, klubbens samarbeidspartner, hadde gitt Sparta Sport AS et rentefritt lån på 1,5 millioner kroner, nedbetalt over fem år. I regnskapsnotene for 2021–2024 er posten «ansvarlig lån» oppgitt uten navngitte kreditorer, kun «Posten består av flere långivere med ulike nedbetalingsplaner.» Vatvedt Technology nevnes ikke ved navn i noen av disse notene. Da lånet ble gitt i 2017, var det Ole Christian Vatvedt sr. som var styreleder i Vatvedt Technology, far til Vatvedt jr., som den gang var styreleder i Sparta Sport AS. I dag står sønnen selv oppført som daglig leder og styreleder i selskapet (f. 1977, per Brønnøysundregistrene).
Det er tre selvstendige problemer her. Det første er habilitet: Vatvedt jr. er i dag styreleder i IL Sparta Ishockey Elite, og samtidig daglig leder og styreleder i Vatvedt Technology AS, den eneste långiveren som er dokumentert ved navn i offentlig kilde. Hvis selskapet fortsatt står som kreditor på det ansvarlige lånet i Spartas regnskaper, kontrollerer han begge sider av forholdet. Hvem i styret har erklært seg inhabil ved spørsmål knyttet til dette lånet? Er det protokollert?
Det andre er valgbarheten. Vatvedt Technology er ikke bare långiver, men også klubbens registrerte generalpartner, det øverste sponsornivået, et kommersielt forhold som per definisjon overstiger 1G. Da slår valgbarhetsregelen inn for styrelederen selv, på samme grunnlag som drøftet for Roll Erichsen lenger ned, men sterkere: Vatvedt jr. leder selskapet, han sitter ikke bare i dets styre. Den som har vesentlig innflytelse i et selskap med en slik særinteresse i laget, er ikke valgbar til lagets styre. Ble valgbarheten vurdert da han ble valgt?
Det tredje er noteplikten. Den generelle nærstående-noten i regnskapsloven gjelder ikke små foretak, men plikten til å opplyse om lån og sikkerhetsstillelse til og fra styre og ledelse gjelder også dem, og den skal alltid følges. Vatvedt jr. er styreleder i idrettslaget og daglig leder og styreleder i Vatvedt Technology AS. Et lån fra det selskapet til klubben faller inn under denne plikten. At notene for 2023 og 2024 bare sier «Posten består av flere långivere med ulike nedbetalingsplaner», uten å skille ut eventuelle ledelses-lån. Om noten oppfyller opplysningsplikten, er en vurdering som hører hjemme hos revisor, og som ikke er kommentert offentlig.
Spørsmålene er ubesvart i offentlige dokumenter.
Scenario 2 – Avviklingen av Sport AS: ingen var uavhengig av begge parter
Da Sparta Sport AS ble lagt ned i februar 2020 og driften ble samlet i idrettslaget, satt den samme lille kretsen på begge sider av bordet. Henning Svendsen var daglig leder i begge enheter. Styreledervervet fulgte med over fra aksjeselskapet til idrettslaget i den samme overgangen, med Ole-Christian Vatvedt jr. som styreleder. IL Sparta Elite hadde lånt ut penger til Sport AS. Da AS-et ble lagt ned, måtte Elite avskrive fordringen på 4 833 235 kroner.
I en normal transaksjon mellom uavhengige parter ville ett styre representert AS-et og et annet, uavhengig, representert idrettslaget. Her var det de samme personene som styrte begge sider. Svendsen som daglig leder i begge, og Vatvedt jr. som styreleder gjennom hele overgangen. Det var ingen uavhengig part som forhandlet på idrettslagets vegne om vilkårene for avviklingen.
Hvem i Elite-styret stilte spørsmålet: «Er disse avviklingsvilkårene de beste for idrettslaget?» Og hvem var uavhengig nok til å stille det?
Scenario 3 – Generalpartner og styrerom: Roll Erichsen i to nettverk
Lars Roll Erichsen satt i styret for IL Sparta Ishockey Elite (dokumentert per september 2024) og er styremedlem i Vatvedt Technology, som er Spartas generalpartner: det øverste nivået i sponsorhierarkiet, med et kommersielt forhold til klubben som per definisjon overstiger 1G. Han er nå ikke lenger registrert i Elite-styret, så spørsmålene under gjelder perioden han satt der.
Det reiste to spørsmål. Det ene er valgbarhet: hadde Roll Erichsen vesentlig innflytelse i et Vatvedt-selskap som var Spartas generalpartner, var han ikke valgbar til klubbens styre i det hele tatt. Det andre er habilitet: han satt i et styre som løpende skulle ta stilling til avtaler med et nettverk han selv er en del av.
Spørsmål som ikke er besvart i offentlige dokumenter: Erklærte Roll Erichsen seg inhabil i saker der Vatvedt-nettverket var part, i perioden han satt i Elite-styret? Er det registrert i styreprotokollene til Sparta Elite?
Scenario 4 – Styrets kontroll over daglig leder er papirtynn
Et styres kjerneoppgave er å kontrollere daglig leder. Svendsen er ansatt av styret, rapporterer til styret og kan i prinsippet avsettes av styret. Men Svendsen og Vatvedt jr. har overlappende roller i tre enheter (Sport AS, Elite, det kommende Gull-prosjektet AS), og begge skal selv sitte i styret i det nye AS-et – der Svendsen bekreftet sin egen styreplass. Hvem som blir styreleder i AS-et, er ikke offentlig bekreftet.
Den reelle maktstrukturen er at Svendsen og Vatvedt jr. har bygget Gull-prosjektet AS sammen, og begge skal sitte i styret. En styreleder som sitter i samme AS-styre som DL-en han skal kontrollere, har i praksis inngått et forretningsmessig kompaniskap med sin egen ansatte. Det er denne sammenblandingen Klanens talsperson i Vålerenga-saken i 2022 kalte «å konsolidere for mye makt på få hender».
Scenario 5 – Gull-AS beslutningen: hvem representerer idrettslaget?
Gull-prosjektet AS er et nytt selskap med Svendsen og Vatvedt jr. i styret. Selskapet skal tilføre kapital til klubbens sportslige satsing. Det oppstår dermed et økonomisk forhold mellom AS-et og idrettslaget: om hvilke vilkår kapitalen tilføres på, og hva investorene får igjen.
Dersom Vatvedt jr. og Svendsen sitter i styret for Gull-AS og på samme tid leder IL Sparta Elite, hvem i Elite-styret er da uavhengig nok til å representere idrettslagets interesser i disse transaksjonene? Hvem vil stille spørsmålet: «Er vilkårene rimelige for idrettslaget?»
Dette er nøyaktig det scenariet som utspilte seg med Sport AS fra 1997 til 2020. Resultat: 4,8 millioner kroner i tap for idrettslaget.
Scenario 6 – Ponomarenko-habiliteten: ansatt spiller, kaptein og finansiell bidragsyter på én og samme tid
15.11.2025 navngir Svendsen styremedlemmene i det nye Gull-prosjektet AS overfor SA: Sten Gunnar Jørgensen, Maksims Ponomarenko, Jonas Holøs, Ole Vatvedt og Svendsen selv. En uke tidligere (06.11.2025) hadde SA bekreftet at Ponomarenko, lagets kaptein, også er en av flere finansielle bidragsytere til satsingen. Sitatet fra Ponomarenko selv: – «Gjennom min sivile jobb utenfor hockeyen i Sparta har jeg mulighet til å bidra økonomisk i et slikt prosjekt.» Hans «sivile jobb» er ifølge SA tilknytning til TakeProfitTrader LLC, et firma som gir kapital til daytradere. Det har gjort ham til en av innbyggerne i Sarpsborg som tjener mest.
Sammensetningen er uvanlig: én og samme person er på samme tid (1) ansatt spiller og kaptein i idrettslaget, (2) finansiell bidragsyter til det AS-et som skal styre kapitalen og (3) styremedlem i samme AS. Hver av disse rollene berører de andre to.
Ponomarenkos egen håndtering av habilitetsspørsmålet er å definere det bort: – «Det skal skilles mellom meg som hockeyspiller og meg som bidragsyter i prosjektet som to forskjellige personer. Presterer jeg ikke så bør jeg for eksempel få mindre spilletid hvis trenerne mener det.» Det er en muntlig løsning. Strukturen forblir den samme. Selvdefinisjonen erstatter ikke et rettslig vurderingskrav.
Det reiser først et spørsmål om valgbarhet: er kapital i AS-et som vil forhandle med idrettslaget en «økonomisk særinteresse» som gjør Ponomarenko uvalgbar dersom AS-et anses som tilknyttet idrettslagets drift? Og det reiser et løpende habilitetsspørsmål i hver beslutning om spillerkontrakter, lønnsvilkår og kontraktsforhandlinger der både hans ansattegode og hans investorgevinst kan stå på spill.
Det grunnleggende problemet er strukturelt: i en krets av aktører som allerede er kjent for tette sammenvevninger, gjør tilføyelsen av en aktiv spiller med kapitalinteresse forvaltningen enda smalere. Hvem i Elite-styret er uavhengig nok til å forhandle Ponomarenkos egen spillerkontrakt, uten at samme person også møter ham som styrekollega i Gull-AS? Den journalistiske dimensjonen, hvorfor SAs intervjuer og kommentarer ikke stilte habilitetsspørsmål, er behandlet i graveprosjektets dobbeltspillet-analyse.
Gull-prosjektet AS: konstruksjonen ingen har kontrollert
Gull-prosjektet AS ble lansert i Strömstad 06.11.2025. Daglig leder Henning Svendsen beskrev konstruksjonen overfor SA: «Mest sannsynlig vil vi danne et AS der midlene blir overført som lønnsbidrag fra AS til klubb.» AS-et er ikke et driftsselskap som Sparta Sport AS var i sin tid. Det er en finansieringsstruktur for spillerlønninger. Investorer skyter inn kapital. Selskapet overfører pengene til klubben. Klubben betaler spillerlønningene.
Styreplass i selskapet er samtidig en salgsvare: Svendsen lovet i SA at det «vil tilbys styreplass for dem som blir med i ’Champions Circle’» – og avisens egen ordforklaring i samme artikkel definerer Champions Circle som en investeringsmodell der man kan «gå inn med et syvsiffret beløp og bli en del av prosjektet». Styreplass mot millionbidrag, i klubbens egne ord.
Svendsen var presis på rolledelingen: «Denne satsingen er et selvstendig sideprosjekt som kommer til å bedre klubbens helhetlige hverdag over tid.» Plasseringen «på siden av den vanlige driften» er det juridiske grepet. Det er denne avgrensningen som åpner for argumentet om at AS-et ikke er en del av «idrettslagets drift» og derfor faller utenfor valgbarhetsregelen om økonomisk særinteresse. Hvis tolkningen holder, er habilitetsregelen bygd inn med en formell flukt.
Samme dag som styrelisten ble navngitt, beroliget Svendsen om forholdet til forbundet: – «Vi skal levere en stor rapportering 30. november hvor vi ligger an til å klare alle kravene der. Vi er trygge på at vi skal klare alle kravene i handlingsplanen i det første av tre årene vi er på handlingsplan», sa han til SA 15.11.2025. Fem og en halv måned senere kom poengtrekket – for brudd på nettopp det delmålet.
Konstruksjonen har også en historisk speiling. I tjue år lå brannveggen motsatt vei: Sport AS bar gjelden og risikoen, mens idrettslaget kunne legge fram overskudd år etter år – «sjette år på rad» så sent som i 2018, samme år revisor tok forbehold i AS-et. Da veggen falt i 2020, var den offisielle begrunnelsen sparsommelighet – «Det aller viktigste er at Sparta som klubb vil spare utgifter til revisor og regnskapsfører», sa Svendsen til SA da avviklingen ble kjent.
Ti måneder senere viste årsregnskapet hva «besparelsen» kostet: 4,8 millioner i tap veltet inn i idrettslaget, sammen med alle forpliktelsene. Gull-AS snur logikken: nå er det pengene som plasseres i et eget selskap, skjermet fra idrettslagets kreditorer – inkasso, utleggspant og skattekrav når ikke inn i AS-et. Brannveggen beskytter denne gangen kapitalen mot klubbens forpliktelser, ikke klubben mot kapitalens risiko.
15.11.2025 navngir Svendsen styremedlemmene i Gull-prosjektet AS:
Hver av disse fem personene har dobbeltrolle. To av dem (Vatvedt jr., Jørgensen) sitter i styret i begge enheter. Svendsen er daglig leder i Elite og styremedlem i AS: på begge sider av forhandlingsbordet uten å være styremedlem begge steder. Ingen er uavhengig av det økonomiske forholdet mellom AS-et og idrettslaget. Det er ingen rundt bordet som taler for en utenforliggende interesse.
Svendsen viste selv til forbildene: strukturen følger ifølge ham modellen til Vålerenga, Storhamar og Stavanger. Rollene i Brønnøysundregistrene forteller noe annet. I Vålerenga Ishockey AS består styret av fem forretningsfolk. I Storhamar Hockey AS, opprettet våren 2025, sitter styreleder Njål Berge og fire aksjonærrepresentanter – deriblant hovedsponsor John Niclas Hage. I Stavanger Oilers AS: tre styremedlemmer fra næringslivet, og Deloitte som revisor. Ikke i noen av de tre klubbene Svendsen viser til, sitter aktive spillere eller trenere i AS-styret. Det nærmeste er at daglig leder er den samme i klubb og selskap (Vålerenga, Stavanger) – men ingen av dem er styremedlem i selskapet, slik Svendsen er. Modellen Sparta påberoper seg, finnes ikke hos dem den lånes fra.
Mellom 06.11.2025 (Gull-AS-lansering) og 27.04.2026 (NIHF-poengtrekk) har følgende sju instanser hatt anledning til å reise habilitetsspørsmålet. Ingen av dem har gjort det offentlig:
Det er forskjellen mellom et lovbrudd og et problem. Strukturelt møter Gull-AS NIFs habilitetsregler i ånd, om ikke i bokstav. Juridisk hviler hele konstruksjonen på premisset om at AS-et er «på siden av» idrettslagets drift, en formell avgrensning som ikke er prøvd mot reglementet. Det vil bli den første reelle stresstesten av om norsk idrettsjus tåler slike konstruksjoner.
Spørsmål til leseren: Hvem skal stille spørsmålet, hvis ingen av instansene som er satt til å føre tilsyn med klubbøkonomi har gjort det? Og strukturen er åpenbar: fem personer med overlappende roller i klubben og AS-et, ett selskap som finansierer deres egen virksomhet. Hva forteller stillheten oss om hvordan det norske kontrollsystemet faktisk fungerer?
Referansecase: Vålerenga og Syversen/Crayon (2022)
Jordal Amfi i Oslo – hjemmehall til Vålerenga Ishockey. Foto: Elifir / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0
Rune Syversen, Crayon og Jan Tore Kjær
I september 2020 inngikk Vålerenga Ishockey Elite en generalsponsoravtale med IT-selskapet Crayon. Rune Syversen, eks-Vålerenga-spiller, var medgründer og storeier i Crayon. Kort tid etter ble Syversen valgt inn i styret til Vålerenga Ishockey Elite. Styreleder Jan Tore Kjær arbeidet for et selskap i Syversen-sfæren (morselskapet til Crayon).
Situasjonen: To menn i Vålerengas styre hadde direkte personlig og forretningsmessig tilknytning til klubbens generalsponsor. Syversen satt på begge sider: som eier av det selskapet som betalte millioner i sponsorinntekter til klubben, og som styremedlem i klubben som mottok disse inntektene.
Klanens talsperson Erling Rostvåg beskrev det slik: «Dette handler om dobbeltroller og å konsolidere for mye makt på få hender. Jan Tore Kjær jobber for en av sponsorene til klubben, Rune Syversen, og sitter i tillegg sammen med ham i styret til Vålerenga Ishockey Elite.»
Klanen: «Syversen er ikke valgbar og burde aldri fått lov å sette sine bein i klubbstyret.»
På det ekstraordinære årsmøtet fredag 25. mars 2022 var det klart: både Jan Tore Kjær og Rune Syversen var ute av Vålerenga-styret. Supporterklubben Klanen jublet: «Klanen gratulerer Vålerenga med nytt styre – helt i tråd med våre ønsker.»
Presedensen er tydelig: tette bindinger mellom de som kontrollerer de kommersielle avtalene og de som styrer idrettsklubben, ble i Vålerenga-saken behandlet som et uakseptabelt habilitetsproblem, selv uten at det var dokumentert faktisk misbruk.
I Vålerenga-saken dreide det seg om én sponsor (Crayon) og to styremedlemmer med tilknytning til denne sponsoren. Kritikken var tilstrekkelig til at begge måtte forlate styret.
I Sparta-saken er det snakk om styrelederen (Vatvedt jr.) som har personlig og forretningsmessig tilknytning til Vatvedt-nettverket, der Vatvedt Technology er registrert som Spartas generalpartner, og et daværende styremedlem (Roll Erichsen) som er del av det samme nettverket. Koblingene er potensielt tettere og av lengre varighet enn det som utløste styrekrisen i Vålerenga.
Et sentralt spørsmål: Vålerenga-saken fikk riksdekning fordi Oslo-mediene plukket den opp. I Sarpsborg er Sarpsborg Arbeiderblad det primære mediet som dekker Sparta jevnlig – og SA er samtidig registrert som Spartas generalpartner på øverste sponsornivå. SA har dekket flere av de økonomiske enkeltsakene grundig: i mai–juni 2019 publiserte Helgesen, Rosted og Karlsen en serie artikler om Sport AS-gjelden til kemneren og skattetrekksbruddet. Det er ikke fraværet av kritisk dekning som er problematisk her, men det formaliserte sponsorforholdet – typisk en avtale om annonseplass og logoeksponering, ikke pengestøtte – er likevel verdt å være oppmerksom på. Tilsvarende ordninger er vanlig mellom lokalaviser og lokale klubber, og det er ikke koblingen i seg selv som er problematisk, men spørsmålet om den påvirker redaksjonelle prioriteringer i grenseland.
Juridiske enheter i systemet
IL Sparta Ishockey Elite
Elitehockeylaget i Sarpsborg. Frivillig idrettsorganisasjon underlagt NIF og NIHF. Lisensinnehaver. Overtok all gjeld fra Sport AS i 2020.
Sparta Sport AS
Kommersielt driftsselskap (ca. 1997–2020). IL Sparta var største aksjonær (24%) fra 2016. IL Sparta tapte 4,8 mill. kr ved avvikling. Vatvedt jr. styreleder, Svendsen DL ved avvikling.
IHK Sparta Sarpsborg
Bredde- og ungdomsorganisasjonen. Juridisk atskilt fra elitevirksomheten per NIHFs anbefaling (KL § 2.4). Eide 8% av Sparta Sport AS.
Gull-prosjektet AS
Nytt AS for NM-ambisjonen 2028/29. 21 mill. kr sikret per nov. 2025. Styret: Jørgensen, Ponomarenko, Holøs, Vatvedt jr. og Svendsen. Samme krets som styrer Elite.
Nøkkelpersoner: roller og tilknytninger
Henning Svendsen
Ole-Christian Vatvedt jr.
Lars Roll Erichsen
Lars Arve Vestberg
Morten Carlsson
Sten Gunnar Jørgensen
Sjur Robert Nilsen
Selskapsstrukturen – fire enheter, én og samme krets
Personoverlappet er dokumentert i Brønnøysundregistrene og presseoppslagene i kildelisten.
Stolleken: fullstendig rolleoversikt 2008–2026
Datoer merket (Wayback) er hentet fra arkiverte registeroppslag for Sparta Sport AS, som er slettet fra Brønnøysundregistrene og ikke kan slås opp direkte i dag. Datoer merket (Brreg) gjelder aktive selskaper (IL Sparta Ishockey Elite og Norsk Topphockey AS) og kan verifiseres i registeret nå. Øvrige er basert på årsregnskap og presseoppslagene i kildelisten.
| Fra dato | Person | Rolle | Enhet | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| 2005 (Wayback) | Morten Carlsson | Styreleder | Sparta Sport AS | Sitter til 2010. |
| 12.01.2008 (Wayback) | Henning Svendsen | Styremedlem Start | Sparta Sport AS | Første offisielle registrering. Negativ EK allerede. Forblir i styret i 11 år uten avbrudd. |
| 2010 (Wayback) | Henning Svendsen | Styremedlem | Sparta Sport AS | Under leder Jan Hexeberg. EK: −1 582 449 kr. |
| 2011 | Tore Jobs | Daglig leder | Sparta Sport AS | NM-gullet. AS-et: −589 183 kr underskudd. Haste-kapitalforhøyelse 1,13 mill. kr i des. 2011. |
| Sept. 2012 (Wayback) | Morten Carlsson | Daglig leder Stollek | Sparta Sport AS | Rykker fra styreleder til DL. Nestleder i mellomperioden. |
| ~2013–2016 | Morten Carlsson | Økonomisjef Stollek | Sparta Sport AS | Også omtalt som økonomisjef i denne perioden. Fastsatte årsregnskapene 2012, 2014 og 2016 overfor Brreg som selskapets representant. |
| 16.03.2013 (Wayback) | Pål Inge Karlsen | Daglig leder | Sparta Sport AS | Dyp krise. Kommunen kjøper VIP-lokal for 900 000 kr for å redde klubben. |
| 15.07.2016 (Wayback) | Ole-Chr. Vatvedt jr. | Styreleder Dobbeltrolle | Sparta Sport AS | Overtok styrevervet etter Morten Frøid. Vatvedt-familiens selskap Vatvedt Technology var samtidig sentral samarbeidspartner for klubben. |
| ~juli 2016 | Henning Svendsen | «Leder» (deltid) Dobbeltrolle | IL Sparta Elite | Parallelt med stilling i Danske Bank. Samtidig styremedlem i Sport AS. |
| 01.08.2016 (Wayback) | Morten Carlsson | Daglig leder Stollek | Sparta Sport AS | Ny periode som DL i Sport AS (kommersielt driftsselskap). Tredje rolle i selskapet (styreleder → nestleder → DL). |
| 16.03.2017 (Wayback) | Daniel Björnberg | Daglig leder Stollek | Sparta Sport AS | DL og styremedlem på én og samme tid i fem måneder (frem til 18.08.2017). |
| 18.08.2017 (Wayback) | Lars Roll Erichsen | Styremedlem Vatvedt | Sparta Sport AS | Inn i styret. Samtidig styremedlem i Vatvedt Technology. |
| 22.06.2019 (SA) | Henning Svendsen | Daglig leder (formell) | IL Sparta Elite | Presentert i Sarpsborg Arbeiderblad som «ny daglig leder»; tiltrer formelt 1. august 2019. |
| 21.10.2019 (Wayback) | Henning Svendsen | Daglig leder DL begge | Sparta Sport AS | DL i begge selskaper samtidig. Fire måneder før Sport AS oppløses. |
| feb. 2020 | Henning Svendsen | Kun DL Elite | IL Sparta Elite | Sport AS oppløses 12.02.2020; Svendsen er heretter kun DL i Elite (ansatt der fra 1.8.2019). |
| 12.02.2020 (styrevedtak) | Ole-Chr. Vatvedt jr. | Styreleder ved avvikling | Sparta Sport AS | Selskapet oppløst. 4,8 mill. kr tap velter over på Elite. Vatvedt jr. er i dag styreleder i Elite. |
| ca. 2022 | Lars Roll Erichsen | Styremedlem | IL Sparta Elite | Samme person som satt i Sport AS-styret 2017–2020. Gått ut av Elite-styret igjen (ikke registrert i Brreg i dag). |
| Nov. 2025 | Svendsen, Vatvedt m.fl. | Styre Gull-AS | Gull-prosjektet AS | Svendsen til SA: «Jørgensen, Ponomarenko, Holøs, Ole Vatvedt og meg selv.» Strukturen gjentar Sport AS. |
| 2025 (Brreg) | Sten Gunnar Jørgensen | Styremedlem § 2-8 | IL Sparta Elite | Registrert styremedlem i IL Sparta Elite per Brønnøysundregistrene – på samme tid ansatt som assistenttrener i det samme laget. Styret er hans arbeidsgiver og det organet som kan si ham opp. |
| 2025 (SA) | Sten Gunnar Jørgensen | Styremedlem Stollek | Gull-prosjektet AS | Sitter i styret i Gull-AS, som skal tilføre kapital til Elites sportslige satsing. Styremedlem i selskapet som finansierer laget han selv er ansatt i. |
| 2025 (SA) | Lars Arve Vestberg | Valgkomité Vatvedt | IL Sparta Elite | Vatvedt Industri AS-ansatt i valgkomiteen. Innstiller styre- og kontrollkandidater. Sitter også i styret for IHK Sparta Sarpsborg. |
| Juni 2021–nov. 2024 (Brreg) | Henning Svendsen | Styreleder NTH | Norsk Topphockey AS | DL i Sparta Elite og på samme tid styreleder i NTH – interesseorganisasjonen som koordinerte EHL-klubbenes press mot KLU-regelverket Sparta var underlagt. |
| Kilder: Brønnøysundregistrene (brreg.no), årsregnskap Sparta Sport AS og IL Sparta Elite, Sarpsborg Arbeiderblad 2013–2026. | ||||
Holdningsproblemet: hva Sparta-ledelsen sier om økonomi
Strukturen forklarer hvordan kontrollen kunne svikte. Den forklarer ikke alene hvorfor økonomien gikk dit den gikk. Det gjør holdningene i ledelsen.
I løpet av høsten 2024 ga tre sentrale personer i Sparta-systemet hver sin uttalelse til Sarpsborg Arbeiderblad om klubbens økonomi. Lest sammen tegner sitatene et tydelig bilde: at god økonomi ikke er et mål, men en konsekvens av, eller i verste fall et hinder for, sportslig satsing.
– Det er sånn man driver ishockeyklubb i Norge. Styreleder Ole-Christian Vatvedt jr. til SA, svar på spørsmål om Sparta bør være avhengig av redningsaksjoner fra supportere og partnere ved jevne mellomrom.
– Klubbens økonomi kan være sterk og god, men det er aldri et mål. Daglig leder Henning Svendsen i SA-meningsytring høsten 2024.
– Det er idioti å gå en million kroner i overskudd hvis man havner på fjerdeplass. Hovedtrener Sjur Robert Nilsen til SA, høsten 2024.
5. desember 2024 publiserte SA et debattinnlegg under tittelen «Økonomiske problemer, igjen». Forfatteren var Jens Kristian Refsahl, advokat MNA. Han har ingen registrert tilknytning til Sparta, Sarpsborg, klubbens sponsorer eller noen i ledelsen.
Innlegget var bygd opp som juridisk argumentasjon. Refsahl siterte uttalelsene fra Vatvedt, Svendsen og Nilsen i sin helhet. Han kalte det Vatvedt sa «klønete», og åpnet for at det kunne være et unnskyldelig feilsteg i en presset intervjusituasjon. Svendsens meningsytring fikk en hardere dom. Refsahl skrev at den var «skrevet uten journalistiske innvendinger», og at synspunktene derfor framstod som «mer gjennomtenkt, og enda mer klanderverdige». Nilsens fjerdeplass-sitat ble plassert som et tredje bekreftende eksempel på at «de tre mest sentrale lederne i Sparta har et syn på klubbens økonomistyring som er uforenlig med varig konkurransekraft på isen».
Tittelen på Refsahls hovedavsnitt: «Et holdningsproblem».
For å vise hva han mener Sparta-ledelsen mangler, trakk Refsahl frem Stefan Larsson, VD i Färjestad BK, Sveriges mest økonomisk veldrevne ishockeyklubb. Larsson er forretningsmann uten ishockeybakgrunn. Hans formulerte mål er «att med egnet krafter bygga en ekonomi som är en förutsättning för konkurrenskraft på isen». Klubben omsetter for nær 250 millioner svenske kroner.
Refsahl trakk også frem Frölundas sportssjef Fredrik Sjöström, som har uttalt at klubben skal være topp fire i «löneligan». Resonnementet er det samme: økonomisk «bärkraft» og «långsiktighet» er det som muliggjør sportslig konkurransekraft, ikke en motsetning til den.
Kontrasten Refsahl peker på: I FBK kunne lønnsbudsjettet vært høyere enn dagens 60 MSEK. Larssons svar på hvorfor det ikke er det: bærekraft. Etter Nilsens logikk er nettopp dette «idioti».
Refsahl avsluttet innlegget med å understreke at det ikke var ment som «surmaget kritikk, men som et ønske om bedring», akkurat slik dette graveprosjektet har som hovedmål. Han ville at Sparta også i framtiden skulle ha et konkurransekraftig elitelag og et trygt tilbud for barn og unge. Forutsetningen han la frem var enkel: god økonomi gjør det mulig.
Hva slags reaksjon utløste innlegget hos Sparta-ledelsen? Det er ikke dokumentert at Vatvedt, Svendsen eller Nilsen har gått i offentlig dialog med Refsahl. Ingen av de tre har trukket tilbake formuleringene sine. Sitatene står.
Heller ikke SAs egen redaksjon plukket opp tråden. Nyhetsredaktør Petter Kalnes, som har skrevet syv Sparta-kommentarer i perioden 2018–2025, alle med velvillig vinkling overfor klubbledelsen, fulgte ikke opp Refsahls analyse i nyhetsspalten eller på kommentarplass. Ingen oppfølgingssak. Ingen redaksjonell kommentar. Refsahl leverte et ferdig analytisk grep: tre sitater i sin helhet, en juridisk argumentasjonsstruktur og en konkret referansecase. Det meste av journalistikken var allerede gjort. Den redaksjonelle stillheten, og det skjeve mønsteret i SAs håndtering av debattinnlegg om Sparta, er utdypet i graveprosjektets dobbeltspillet-analyse.
Spørsmål til leseren: Hvis tre av de mest sentrale lederne i en idrettsklubb formulerer at god økonomi ikke er et mål: at det å gå med overskudd er «idioti», at gjentatte redningsaksjoner bare er «sånn man driver ishockeyklubb i Norge», hvilket signal gir det til klubbens egne sponsorer, til kommunen som har gått inn med gjeldsettergivelse, og til supporterne som blir bedt om å bidra? Og hvor mye av den senere økonomiske utviklingen er konsekvens av strukturen i seg selv, og hvor mye er konsekvens av at de som styrer strukturen tenker slik?
Refsahl er utenforstående. Han har ikke sponsorforhold til klubben, ikke familie i styret, ikke arbeidstaker i Vatvedt-nettverket, ikke abonnementsavtale med Sparta-genererte annonsekroner. Det gir innlegget en metodisk klarhet de fleste lokale debattinnlegg mangler. Han siterer tre offentlige uttalelser. Han sammenligner med en referansecase. Han konkluderer. Under 700 ord til sammen.
Det reiser et ubehagelig spørsmål om den lokale offentligheten: hvorfor måtte en utenforstående advokat påpeke dette? Hvor var supportermiljøet, resten av næringslivet, kontrollkomiteen, valgkomiteen, lokalpolitikerne, NIHF? Refsahl trengte ikke insider-kunnskap for å skrive det han skrev. Han trengte bare lese SA.
Kontrollkomiteen: vaktbikkja som er valgt av dem den skal vokte
Idrettens lov pålegger alle idrettslag å ha et kontrollutvalg, valgt av årsmøtet. Utvalget skal kontrollere at styret utfører de oppgavene det er pålagt – blant annet forsvarlig forvaltning av klubbens midler – og avgi en beretning til årsmøtet med sin konklusjon. Selve regnskapsrevisjonen utfører utvalget bare når klubben ikke har engasjert revisor; Sparta har revisor, så her er utvalgets rolle å føre tilsyn med styret. Nøkkelordet er uavhengighet: utvalgets verdi er direkte proporsjonal med graden av distanse til dem det er satt til å kontrollere.
Sammensetningen av Sparta-kontrollorganene reiser spørsmål om denne uavhengigheten. Kontrollkomiteen innstilles av valgkomiteen, idrettslagets organ for å finne uavhengige kandidater. Blant valgkomiteens medlemmer er Lars Arve Vestberg, sentralt ansatt i Vatvedt Industri AS, det nettverket som er tett vevd inn i klubbens økonomi, styrerom og finansieringsstruktur.
Morten Carlsson: mannen som styrte maskinrommet
Morten Carlsson bemannet i løpet av nesten tjue år praktisk talt enhver nøkkelrolle i Sparta Sport AS. Styreleder fra 2005, nestleder, daglig leder fra 2012, daglig leder igjen fra 2016. I mellomtiden er han også omtalt som økonomisjef. Han sto oppført som den som fastsatte årsregnskapene for 2012, 2014 og 2016 overfor Brønnøysundregistrene – som selskapets representant, også i de årene da han verken satt i styret eller var daglig leder.
Allerede i 2018 tok Leo Revisjon forbehold om periodisering på inntektssiden i Sport AS – i den perioden Carlsson styrte regnskapene. Smellen på 3,8 millioner i 2024 gjaldt en annen side av regnskapet, kostnader ført samlet for 2021–2023, og et annet selskap med en annen ledelse. Om det går en linje mellom de to, er ikke dokumentert. Det vi kan slå fast, er at periodisering var et svakt punkt allerede fra Sport AS-tiden.
Valgkomiteen innstiller kontrollkandidatene
Kontrollkomiteens medlemmer innstilles av valgkomiteen, idrettslagets organ for å finne uavhengige kandidater til verv. SA-artikkelen navngir Lars Arve Vestberg som valgkomité-medlem. Han er sentralt ansatt i Vatvedt Industri AS, det nettverket som er tett vevd inn i Spartas økonomi, styrerom og finansieringsstruktur.
En ansatt i Vatvedt-nettverket sitter altså i organet som innstiller medlemmene til klubbens uavhengige kontrollkomité: det organet som blant annet skal granske Vatvedt-nettverkets og ledelsens forvaltning av klubben. Hvert enkelt ledd er kanskje forklarbart. Det er kombinasjonen som må forklares.
Grasrotas stemme – eller mangelen på den
IHK Sparta Sarpsborg er breddeklubben for barn og ungdom, formelt atskilt fra elitesatsingen. I et fungerende idrettssystem er breddeklubben en naturlig kritisk røst: foreldrene og ungdomsmiljøet bærer deler av kostnadene knyttet til halleie og drift, og de burde stille spørsmål når eliten opererer med millionunderskudd og kommunale krisepakker.
Lars Arve Vestberg, Vatvedt-ansatt og valgkomité-medlem i elitelaget, sitter også i styret for IHK Sparta Sarpsborg. Spørsmålet som melder seg: representerer breddeklubbens styre ungdomsidretten og foreldrenes interesser, eller fungerer det som en forlengelse av det samme nettverket som styrer eliten? Det er et spørsmål som IHKs egne medlemmer burde stille til sitt styre.
Har kontrollkomiteen i IL Sparta Ishockey Elite tatt stilling til habiliteten til egne medlemmer, og er en slik vurdering protokollført og tilgjengelig for årsmøtet? Og: har valgkomiteen vurdert om Vestbergs ansettelsesforhold til Vatvedt-systemet er forenlig med rollen som den som innstiller kandidater til Spartas uavhengige kontrollorgan?
Ingen av disse spørsmålene er besvart i offentlig tilgjengelig dokumentasjon.
Stolleken når toppen: ligaens dobbeltrolle
Rollekonflikten stopper ikke på klubbnivå. Spartas daglige leder, Henning Svendsen, satt fra 2021 til november 2024 som styreleder i Norsk Topphockey – selskapet de ti EHL-klubbene styrer ligaen gjennom – samtidig som Sparta var under handlingsplan og fikk poengtrekk. I samme periode ble egenkapitalkravet og poengtrekk-sanksjonen Sparta gjentatte ganger brøt forhandlet ned, og forbundet erkjente selv, med rene ord, at toppen trengte en «uavhengig» styreleder.
Hele tidslinjen, forbundets ordrette «uavhengig»-sitater, regel-tilbakerullingen til null og pausen som ble vedtatt uten lovpålagt høring – og hvorfor dette er et problem, med England-parallellen og ekspertvurderingene – er samlet på den egne dybdesiden: Når den regulerte styrer reglene.
Rollekonfliktene strekker seg til forbundet
Henning Svendsen var registrert styrets leder i Norsk Topphockey AS fra juni 2021 og frem til november 2024. I nøyaktig samme periode var Svendsen daglig leder i IL Sparta Ishockey Elite.
Kilde: Brønnøysundregistrene kunngjøringer 01.06.2021 og 08.07.2024.
NTH er en interesseorganisasjon: den skal fremme EHL-klubbenes kollektive interesser overfor NIHF. Svendsen ledet den. Men Sparta var ikke en hvilken som helst EHL-klubb i denne perioden: den var underlagt en individuell handlingsplan, hadde brutt lisenskravene og hadde direkte egeninteresse i at sanksjonsregimet ble lempet. Spørsmålet som ikke er besvart i noen protokoll: når Svendsens interesser som DL i Sparta gikk på tvers av NTHs kollektive mandat, hvem representerte han da?
Kilde: Brønnøysundregistrene kunngjøringer NTH 2021–2024.
Gjennom 2023 og 2024 koordinerte NTH EHL-klubbenes motstand mot det reviderte Klubblisensreglementet, særlig økt egenkapitalkrav og sanksjonsregimet med poengtrekk. Høsten 2024 meddelte klubbene gjennom NTH at de ikke ville rapportere til KLU innen fristen 15. desember. Forbundsstyret svarte 16. desember 2024 (sak 7/50) med å sette til side sanksjonene og tillate rapportering etter gammelt regelverk. NIHFs nestleder og KLU-leder Lise Torgersen protokollerte selv i januar 2025, i sak 8/59: – «vi allerede har vedtatt en midlertidig endring uten den lovpålagte høringsprosess», altså i strid med forbundets egen regel om at regelendringer skal sendes på høring.
Kilde: Forbundsstyreprotokoll FS 7, 16.12.2024, sak 7/50; protokolltilførsel sak 8/59, 27.01.2025.
NIHFs kontrollutvalg, ved leder Anne Danielsen Wood, var representert på begge møtene der vedtakene ble fattet: FS 7 (16.12.2024) og FS 8 (27.01.2025). Ingen skriftlig innvending fra kontrollutvalget fremgår av protokollene, verken da amnestiet ble vedtatt i desember, eller da NIHFs egen nestleder i januar skriftlig protokollerte at høringsplikten ikke ble fulgt. Kontrollutvalgets mandat er å påse at forbundets organer holder seg innenfor NIHFs lov. Lovbruddet ble dokumentert i møterommet. Tilsynsorganet som var til stede reagerte ikke.
Kilde: Forbundsstyreprotokoll FS 7 og FS 8; NIHFs tingprotokoll 2024 sak 14.2 (valg av kontrollutvalg).
I november 2024 ble Svendsen avløst av eksterne Leif Øverland som styreleder i NTH og Elitehockey AS. Forbundet hadde selv, i mai 2024, protokollført «et ønske om å velge en uavhengig styreleder», og hyllet i desember Øverland som nettopp det. I samme periode ble egenkapitalkravet Sparta brøt rullet tilbake, fra 20 prosent til 0.
Den fulle rolleoversikten, tidslinjen og forbundets ordrette «uavhengig»-sitater er samlet i Stolleken når toppen over.
Gjeldsoversikten: slik flyttes regningen
| År | Enhet | EK (31.12) | Sum gjeld | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| 2010 | Sparta Sport AS | −1 582 449 | 6 710 569 | Svendsen i styret. |
| 2011 | Sparta Sport AS | −1 041 633 | 8 809 045 | NM-gull. Sparta Sport AS bærer gjelden – idrettslagets egne tall ser bedre ut enn de er. |
| 2013 | Sparta Sport AS | −294 778 | 3 956 094 | EK klatrer fra bunnen etter de verste årene. |
| 2015 | Sparta Sport AS | +258 358 | 4 484 092 | EK akkurat over null – identisk med 2016-tallet ned til siste krone. Svendsen i styret. Spørsmål: hva lå bak de to nullene? |
| 2016 | Sparta Sport AS | +258 358 | 4 713 566 | Vatvedt jr. inn som styreleder (15.07.2016, Brreg). EK tilsynelatende positiv – identisk med 2015-tallet. Gjelden øker likevel. |
| 2017 | Sparta Sport AS | +424 467 | 3 831 389 | Siste året med positiv egenkapital før kollapsen, gjelden nede i 3,8 millioner. I juni kom et rentefritt lån på 1,5 mill. fra Vatvedt Technology AS, ført som langsiktig gjeld. Långiverens styreleder var Ole Christian Vatvedt sr., far til Vatvedt jr., som da var styreleder i selskapet. Året etter stuper egenkapitalen til 1,7 millioner i minus, med revisorforbehold. |
| 2018 | Sparta Sport AS | −1 728 603 | 6 386 827 | Kollaps. Leo Revisjon DA: forbehold om at selskapet ikke har tilfredsstillende rutiner og intern kontroll for periodisering av salgsinntekter – og forbehold om fortsatt drift. I tillegg: skattetrekksmidler ikke behandlet i samsvar med skattebetalingsloven § 5-12. Revisors beretning fastslår at styret og daglig leder er ansvarlig for slik intern kontroll. Årsregnskapet bekreftet av Henning Svendsen som representant for selskapet, 28.05.2019. |
| 2020 | IL Sparta Elite | −3 554 731 | 9 364 213 | Sport AS avviklet. Fordring 4 833 235 kr avskrevet. Gjelden velter over. |
| 2021 | IL Sparta Elite | −3 470 000 | 8 000 000 | Handlingsplan fra NIHF. Svendsens lønn: 1 088 152 kr (dokumentert). – Note 12: «usikkerhet om forutsetningen om fortsatt drift». |
| 2022 | IL Sparta Elite | −3 338 538 | 9 800 000 | Lederlønn forsvinner fra regnskapsnotene – året etter at lovkravet for små foretak (rl. § 7-44) ble opphevet. – Note 6: «en viss usikkerhet for fortsatt drift». |
| 2023 | IL Sparta Elite | −2 200 000 | 10 500 000 | Poengtrekk ilagt av NIHF. Feilperiodisering 3,8 mill. kr oppdaget. – Note 6: «en viss usikkerhet for fortsatt drift». Gopperud Consulting: ren beretning. |
| 2024 | IL Sparta Elite | −6 868 738 | 18 100 000 | Gjeld mer enn doblet fra 2021. Permitteringer. Kommunal krisepakke. Ansvarlig lån 1 155 856 kr godkjent av NIHF som EK-ekvivalent (§ 5.2 – forutsetter blant annet call option til konvertering). Note 4: «Posten består av flere långivere med ulike nedbetalingsplaner» – ingen navngitt. – Note 8: «usikkerhet for fortsatt drift» (ingen «viss» – sterkere enn tidligere år). Gopperud Consulting. |
| Kilde: Årsregnskap Sparta Sport AS 2010–2018 og IL Sparta Ishockey Elite 2018–2024, Regnskapsregisteret. | ||||
Brønnøysundregistrenes Løsøreregister viser at IL Sparta Ishockey Elite har stilt seks pant til Sparebank 1 Østfold Akershus med samlet pålydende 4,5 millioner kroner. Tre pant à 500 000 kr ble tinglyst 31.03.2020 (driftstilbehør, varelager, kundefordringer/factoring). De tre opprinnelige pantene ble doblet med tre nye à 1 000 000 kr den 05.04.2023, samme måned som NIHF avgjorde det første poengtrekket mot klubben. Banken har sikkerhet i driftstilbehør «i sin helhet, slik det er til enhver tid», i varelageret «i sin helhet», og i alle kundefordringer i næringsvirksomheten.
04.11.2025 kl. 17:47 tinglyste Namsfogden i Øst utleggspant nr. 7: 19 841,80 kroner i innestående på konto. Saksøker var Make AS, ved prosessfullmektig Oflow AS. Klubben, som elleve dager senere lanserte 21-millionersprosjektet, klarte ikke betale en regning på under 20 000 kr og fikk konto-utlegg. Forholdet mellom de fire ankerpunktene (4,5 mill. pantsatt i drift, 6,9 mill. negativ egenkapital, 21 mill. annonsert sportssatsing, 19 842 kr som banken hentet via namsmannen) er det som gjør kommunedirektørens senere ord i PS 104/24 så presise: «det er avgjørende at Sparta Ishockey Elite forholder seg til loven og ikke driver for kreditors regning».
Kilde: Løsøreregisteret 10.05.2026, sju tinglyste oppføringer (dok.nr. 2020164933–1000998332). PS 104/24, formannskapet Sarpsborg 25.09.2024.
Daglig leder-lønn: utviklingen over tid
Fram til og med 2021 måtte små foretak oppgi samlet godtgjørelse til ledende personer i en note. Sparta gjorde det: i 2021 var daglig leders lønn 1 088 152 kroner, et tall som vakte avisoverskrifter mens klubben var på handlingsplan og mottok offentlig støtte. Så falt denne opplysningsplikten bort, med virkning fra 2022-regnskapet. Fra og med 2022 hadde klubben ingen plikt til å oppgi lederlønnen – og noten forsvant samme år.
Det er ikke et lovbrudd. Et lite foretak står fritt til å la noten stå, men er ikke pålagt det. Det vi kan slå fast, er valget: i det øyeblikket innsynet ble frivillig, opphørte det. Offentligheten kan ikke lenger se av regnskapet om millionlønnen fortsatte mens klubben tok imot kommunale krisepenger. Tallene for 2022 og senere i grafen under er derfor anslag, basert på det siste dokumenterte beløpet fra 2021 og alminnelig lønnsvekst (SSB/TBU) – ikke dokumenterte tall.
Små foretak måtte oppgi ytelser til ledende personer fram til opplysningsplikten ble opphevet i 2021. Sparta oppga 1 088 152 kr for 2021, omtalt av Sarpsborg Arbeiderblad. Fra 2022 var opplysningen frivillig, og klubben sluttet å gi den. Det er innenfor regelverket – et lite foretak er ikke pålagt å vise daglig leders lønn etter lovendringen.
Poenget er ikke at noe regel er brutt, men at innsynet forsvant nettopp da det ble valgfritt, i en klubb på handlingsplan som året etter ba kommunen om krisehjelp. Revisor hadde ingen manglende note å flagge, fordi noten ikke lenger var påkrevd.
November 2025, Sten Gunnar Jørgensen på folkemøte: «Gjennomsnittslønnen i Sparta er i dag 240 000 kroner i året.» – Gjennomsnitt over alle ansatte sier ingenting om hva daglig leder mottar.
Millionlønn i krise: seks problemscenarier
Det er ikke forbudt for en daglig leder i en kriserammet idrettsklubb å ha høy lønn. Men kombinasjonen av høy DL-lønn, systematisk utelatelse av lønnsopplysningen fra regnskapene, og gjentatte søknader om offentlig krisestøtte reiser spørsmål som ikke handler om juss alene.
Permitteringer og millionlønn under samme tak
I november 2024 permitterte Sparta alle ansatte i administrasjonen i ulik grad, med virkning fra 22. november. Svendsen opplyste til SA at styret tok over oppgaver, og at frivillige på kampdager ville dekke funksjoner administrasjonen normalt håndterer. Kilde: SA 25.11.2024.
DL-lønnen er i perioden estimert til over 1,2 millioner kroner, men er ikke synlig i regnskapene. Det finnes dermed ingen offentlig kilde som setter disse to opplysningene i sammenheng. Ingen journalist, ingen kommunepolitiker og ingen forbundsansatt kan ta stilling til forholdet mellom lønnskostnader til toppledelsen og belastningen på de ansatte, fordi den ene halvdelen av bildet er holdt borte.
Kommunen sletter gjeld – uten å kjenne DL-lønnen
I januar 2025 vedtok Sarpsborg formannskap å gi Sparta 600 000 kroner i gjeldssletting og 200 000 kroner i ekstraordinært tilskudd. Begrunnelsen var akutt krise. Kommunestyrets politikere tok denne beslutningen uten tilgang til opplysningen om hva daglig leder mottar i lønn, fordi den ikke fremgår av årsregnskapet. Det er et informasjonsproblem med direkte konsekvenser for kvaliteten på en demokratisk beslutning om bruk av skattebetalernes penger.
NIHFs handlingsplan: hvem bærer byrden?
NIHFs handlingsplan for Sparta krever positiv egenkapital innen en gitt frist. Sparta har brutt dette kravet gjentatte ganger. EK var minus 6 868 738 kroner ved utgangen av 2024. Handlingsplanen er et forhandlet dokument mellom NIHF og Sparta. Et sentralt spørsmål: Har NIHF fått innsyn i DL-lønnen som del av handlingsplanprosessen? Har lønnen blitt vurdert som en variabel i planen for å oppnå positiv EK, eller er den behandlet som en fast kostnad som ikke diskuteres?
Da noten forsvant – lovlig, men beleilig
Nota for «Ytelser til ledende personer» forsvinner fra og med regnskapsåret 2022, samme år som SA omtalte 2021-beløpet på 1 088 152 kroner. Det er ikke et lovbrudd: opplysningsplikten for små foretak ble opphevet med virkning fra 2022, så klubben var ikke lenger pålagt å oppgi tallet, og revisor hadde ingen manglende note å flagge. Det observerbare er sammenfallet i tid: innsynet opphørte nettopp det året plikten falt bort, og samme år som medieoppmerksomheten kom – i en klubb på handlingsplan som året etter ba kommunen om krisehjelp. Et lite foretak står fritt til å la noten stå frivillig. Sparta valgte å la være.
Gull-prosjektet og lønnsbetingelsene
Svendsen er styremedlem i Gull-prosjektet AS, det selskapet som forvalter de 21 millionene fra investorer. Daglig leder i idrettslaget sitter altså i styret til selskapet som kontrollerer kapitalen, mens idrettslaget selv søker om krisepenger fra kommunen. Dersom Svendsen mottar godtgjørelse fra Gull-AS i tillegg til lønn fra idrettslaget, er dette et nytt inntektselement som ikke vil fremgå av idrettslagets regnskap. Og siden et lite foretak etter 2021 uansett ikke er pålagt å oppgi daglig leders lønn i note, finnes det ingen samlet, offentlig oversikt over hva Svendsen tjener på tvers av de to enhetene.
Kreditor og styreleder: den samme personen godkjenner lønnen
Vatvedt Technology AS er registrert som Spartas generalpartner. I juni 2017 ga selskapet et rentefritt lån på 1,5 millioner kroner til Sparta Sport AS med fem års nedbetaling, bekreftet av daværende DL Daniel Björnberg i SA 17.06.2017. Långiverens styreleder var da Ole Christian Vatvedt sr., far til dagens Sparta-styreleder. Hvorvidt lånet fortsatt er løpende per 2024, fremgår ikke av regnskapsnotene, som kun sier «posten består av flere långivere med ulike nedbetalingsplaner» uten navn. Vatvedt jr. er styreleder i IL Sparta Elite, det organet som fastsetter og godkjenner daglig leders lønn, og samtidig daglig leder og styreleder i Vatvedt Technology. Dersom selskapet fortsatt er kreditor, sitter han på begge sider av forholdet. Hverken revisjonsberetningen eller notene til regnskapet dokumenterer at forholdet er formelt håndtert. Styreprotokollene er ikke offentlig tilgjengelige.
Gull-prosjektets timing: 11 måneder fra krise til kapital
De 21 millionene i Gull-AS er beskyttet mot idrettslagets gjeld. Idrettslagets daglige driftskostnader, som halleie, strøm og kommunale forpliktelser, skal etter Svendsens utsagn forbli i moderklubben. Moderklubben er den som søker om krisehjelp fra kommunen.
Vatvedt jr. og Svendsen er styremedlemmer i Gull-AS og leder idrettslaget på én og samme tid. Det er de som har tegnet opp denne arbeidsdelingen mellom selskapene. Fantes det noen i IL Sparta Elites styre som var uavhengig nok til å stille spørsmålet: «Er dette gunstig for idrettslaget – eller kun for investorene?»
Per 19. juni 2026 ville ikke daglig leder tallfeste hvor mye kapital som faktisk er reist. Det fantes «kroner i prosjektet, som det har gjort før», verken mer eller mindre enn tidligere, og investorene ventet fortsatt på at klubben først skulle vise at den klarer den daglige driften (SA, 19.06.2026).
1G-grensen: når egeninteresse gjør deg uvalgbar
«En person som har en økonomisk særinteresse i driften av organisasjonsleddet som overstiger 1G i løpet av kalenderåret, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig innflytelse, i en juridisk person som har slik økonomisk særinteresse.»
Denne regelen er sterkere enn § 2-8 (inhabilitet). Den handler ikke om å erklære seg inhabil i enkeltsaker: den slår fast at personen overhodet ikke er valgbar til styrevervet. Grunnbeløpet (1G) er 136 549 kr (justert 1. mai 2026). Vatvedt Technology er Spartas generalpartner: et sponsorforhold på øverste nivå innebærer per definisjon en «økonomisk særinteresse» som overstiger 1G. Dersom Vatvedt jr. har «vesentlig innflytelse» i Vatvedt Technology eller et annet selskap i det samme nettverket, er han ikke valgbar etter § 2-7, uavhengig av om han har opptrådt klanderverdig. Det samme gjaldt Roll Erichsen i den perioden han satt i Elite-styret. Vålerenga-saken fra 2022 tok utgangspunkt i en identisk konstruksjon: supporterklubbens talsperson sa direkte at Syversen «ikke var valgbar».
Inhabilitet foreligger når «særegne forhold er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet». Det kreves ikke bevist faktisk interessekonflikt eller skade. Det holder at situasjonen er egnet til å svekke tilliten. NIHF lov § 7: «For regler om inhabilitet, gjelder NIFs lov § 2-8.» Der § 2-7 gjelder valgbarhet (en absolutt utelukkelse), gjelder § 2-8 enkeltbeslutninger der personen har en konkret interesse.
Etter Klubblisensreglementet § 9 plikter lisensinnehaver å rapportere til NIHF om «alle forhold som kan ha betydning for habilitetsforhold i klubben og selskapet». Dette er aktiv varsling, ikke passiv unnlatelse av åpenbare konflikter.
§ 5.1: EK skal være positiv per 31.12. § 8.1: Handlingsplan ved negativ EK, maks 3 år. § 10.4: Første gangs brudd = 3 poengs trekk, annen gangs = 5 poeng. Sparta har mottatt poengtrekk i 2023 og 2026, begge på tre poeng. Fempoengsregelen for annen gangs brudd slo ikke inn, fordi tellingen følger den enkelte handlingsplanen: 2026-trekket var det første som ble målt under det nye reglementet fra 2025, og teller derfor som et førstegangsbrudd. Anken på 2023-vedtaket ble avvist, levert godt over den 14-dagers fristen. Anken på 2026-vedtaket ble avvist; ankeutvalget i NIHF opprettholdt trekket 18.06.2026.
Spørsmålene de offentlige dokumentene ikke svarer på
Feilperiodiseringen 2021/22/23: identisk problem, identisk person, seks år mellom varslingene
Leo Revisjon DA leverte i 2018 forbehold om manglende interne kontrollrutiner for periodisering av salgsinntekter i Sparta Sport AS. Henning Svendsen bekreftet det regnskapet. I 2024 ble det kjent at IL Spartas regnskap inneholdt en feilperiodisering på 3,8 millioner kroner (kostnader fra 2021–2023). Samme problemstilling. Svendsen til SA 25.03.2025: «for dårlige kontrollrutiner».
Spørsmål: Hva ble gjort for å forbedre periodiseringsrutinene i perioden 2019–2022, etter at Svendsen hadde bekreftet at problemet eksisterte i Sport AS?
Sten Gunnar Jørgensen: tre roller – og et styre som ikke kan fatte uhabiliserte vedtak om seg selv
Brønnøysundregistrene viser at Sten Gunnar Jørgensen er registrert som styremedlem i IL Sparta Elite. Sarpsborg Arbeiderblad bekrefter at han er assistenttrener for A-laget i det samme laget. I tillegg er han styremedlem i Gull-prosjektet AS.
Ingen regel forbyr en ansatt å sitte i styret i eget idrettslag. Men det skaper en innebygd inhabilitet som habilitetsregelen krever at man håndterer aktivt: styremedlemmer skal erklære seg inhabile i alle saker der de har en personlig særinteresse. For Jørgensens del betyr det enhver sak som berører trenerteamet: lønnsvilkår, kontraktsforlengelse, oppsigelse, eller det sportslige mandatet til trenerteamet. Styret er det organet som har fullmakt til å avvikle ansettelsesforholdet. Jørgensen kan ikke være del av en beslutning om å avslutte sin egen kontrakt.
Om han faktisk deltar i slike beslutninger, vet vi ikke. Om inhabilitetserklæringene fremgår av styreprotokollene, er ikke offentlig kjent. En ryddig håndtering krever at dette er skriftlig dokumentert. Ingen offentlig kilde bekrefter at det er tilfelle.
Det andre laget av problemet er Gull-AS. Selskapet skal tilføre kapital til idrettslagets sportslige satsing, og det oppstår et økonomisk forhold mellom de to enhetene. Jørgensen sitter i styret i begge. Når vilkårene for dette forholdet skal fastsettes, er han igjen i en posisjon der han bør erklære seg inhabil, men der de andre styremedlemmene i Elite i stor grad er de samme personene som sitter i Gull-AS med ham.
Det reiser et grunnleggende spørsmål som ikke er besvart i offentlige dokumenter: Hva er Jørgensens tiltenkte funksjon i disse styrene? Et styremedlem som er inhabil i alle saker som angår trenerteamet, inhabil i alle saker som angår Gull-AS, og inhabil i alle saker der de to enhetene møtes: hva er det igjen å bidra med? Enten er rollene utformet uten at habilitetskonsekvensene er gjennomtenkt, eller så hjelper det lite om noen fratrer, fordi de andre styremedlemmene uansett er de samme personene. I begge tilfeller: hvem representerer idrettslagets interesser?
Gull-prosjektet: hvem er de 21 millionene fra – og bør vi vite det?
Svendsen kunngjorde i november 2025 at 21 millioner kroner var sikret fra investorer til Gull-prosjektet AS. Styrets sammensetning er kjent. Én investor er navngitt: Maksims Ponomarenko, lagets kaptein, som ifølge Sparta selv frivillig ba om lavere lønn og i tillegg skjøt inn egne midler i prosjektet. De andre investorene er ikke offentlig oppgitt.
Spørsmålet om åpenhet er relevant av minst to grunner. Habilitetsregelen: dersom én eller flere investorer allerede har finansielle relasjoner til IL Sparta Elite, som långiver, sponsor eller kreditor, oppstår et nytt lag av interessekonflikt. De som skyter inn kapital i Gull-AS, vil ha forretningsmessige interesser i de avtalene som inngås mellom AS-et og idrettslaget. De som sitter på begge sider, vil igjen være de samme personene. Den andre grunnen er demokratisk transparens: Sparta Elite mottok 800 000 kroner i offentlig krisestøtte i 2025. En klubb som søker om skattebetalernes penger med begrunnelsen akutt krise, bør i prinsippet kunne svare på hvem som har investert 21 millioner kroner i dens kommersielle sideprosjekt.
Et konkret spørsmål: Er Vatvedt-nettverket blant investorene i Gull-prosjektet AS? Dersom ja: har Vatvedt jr., som er styremedlem i Gull-AS og styreleder i Elite, erklært seg inhabil i de forhandlingene som fastsetter vilkårene mellom de to enhetene?
Gull-prosjektet AS skal tilføre kapital til idrettslagets sportslige satsing, og det oppstår dermed transaksjoner mellom de to enhetene. På hvilke vilkår, og hva investorene får igjen, er ikke offentlig kjent. Men styret i Gull-AS er ikke et utenforstående styre: der sitter styrelederen, daglig leder, kapteinen, hovedtreneren og assisterende trener i Elite. Det er de samme menneskene som leder idrettslaget pengene skal gå til.
Da gjenstår spørsmålet: hvem i Elite-styret er uavhengig nok til å representere idrettslagets interesser når vilkårene fastsettes? Hvem stiller spørsmålet «er dette rimelig for idrettslaget?» når svaret kan svekke deres eget sideprosjekt?
Dette er nøyaktig strukturen som utspilte seg i Sparta Sport AS fra 1997 til 2020. Resultatet for idrettslaget ble 4,8 millioner kroner i tap.
Lederlønn-noten forsvinner fra regnskapene fra 2022 – hvorfor?
Nota for «Ytelser til ledende personer» forsvinner fra IL Spartas årsregnskap fra og med 2022. I 2021 var beløpet nær 1,1 millioner kroner. Forklaringen er en lovendring: opplysningsplikten for små foretak ble opphevet med virkning fra 2022, så klubben var ikke lenger pålagt å oppgi tallet. Det er altså ikke et lovbrudd, og revisor hadde ingen manglende note å flagge. Det observerbare er at innsynet opphørte samme år som plikten falt bort.
Rolleoverlapp i en liten, dugnadsdrevet klubb er nesten uunngåelig, ikke i seg selv mistenkelig. I en by som Sarpsborg fyller de samme ildsjelene styre, komiteer og stiller opp som långivere fordi få andre gjør jobben. Ingenting av dette er et dokumentert habilitetsbrudd. Reglene finnes, og de er formelt fulgt. Å kalle det et «nettverk» antyder en samordning som ikke kan bevises, og risikerer å ramme nettopp de menneskene som holder klubben i live.
Det som likevel står igjen: Dette er ingen påstand om lovbrudd. Men NIHFs eget regelverk krever at klubben opplyser om nettopp tillitsvalgtes eierandeler og «alle forhold som kan ha betydning for habilitetsforhold i klubben og selskapet». Spørsmålet er ikke om reglene er brutt, men om kontrollorganene – valgkomité og kontrollkomité – kan være reelt uavhengige når de bemannes fra den samme kretsen de skal kontrollere. Det er et spørsmål idrettens egne regler ber om svar på.
Alle roller og styreverv er hentet fra Brønnøysundregistrene, kunngjøringer og enhetsopplysninger, og kan slås opp der. Regnskapstall kommer fra IL Sparta Ishockey Elites og Sparta Sport AS’ offisielle årsregnskap hos Regnskapsregisteret. Sitater fra ledelsen er fra Sarpsborg Arbeiderblads egen publiserte dekning, med dato ved hvert sitat, og lovhenvisningene er til NIFs lov slik den er offentlig tilgjengelig.
Sjekk selv: alle kildene er åpne. Søk opp org.nr. 995 229 218 hos Brønnøysundregistrene, eller følg lenkene i kildelista under. Finner du feil, vil vi rette dem. Bruk «Tips oss»-knappen nederst på siden.
Kilder
Alle opplysninger er hentet fra offentlig tilgjengelige dokumenter og presseoppslag
- Offentlige registre og regnskap
- Brønnøysundregistrene – Sparta Sport AS (876 746 662)
- Brønnøysundregistrene – IL Sparta Ishockey Elite (995 229 218)
- Brønnøysundregistrene – Vatvedt Technology AS (868 358 602)
- Brønnøysundregistrene – Norsk Topphockey AS (987 811 757), kunngjøringer 2021–2025
- Brønnøysundregistrene – Elitehockey AS (927 088 266), kunngjøringer 2021–2025
- Brønnøysundregistrene – rolleoversikter for sammenligningsklubbenes AS (lest 08.06.2026)
- Årsregnskap Sparta Sport AS 2010–2018 (Regnskapsregisteret)
- Årsregnskap IL Sparta Ishockey Elite 2018–2024 (Regnskapsregisteret)
- Brønnøysundregistrene – IHK Sparta Sarpsborg (981 929 659)
- Vatvedt.com / Vatvedt-konsernets hjemmeside
- Spartas partnerside – registrert som Generalpartner
- NIHF og NIFs lov
- Gunnar-Martin Kjenner, idrettsjurist (NRK, mars 2023)
- NIHFs klubblisensreglement (versjon 28.04.2025)
- NIFs lov – §§ 2-7 (valgbarhet/økonomisk særinteresse) og § 2-8 (inhabilitet)
- NIHFs tingprotokoll – Forbundsting 2024, sak 14.2
- NIHFs forbundsstyreprotokoll FS 7, 16.12.2024 – sak 7/50
- NIHFs forbundsstyreprotokoll FS 8, 27.01.2025 – sak 8/59
- NIHFs forbundsstyreprotokoll, 27.04.2026 – Sparta poengtrekk
- Sarpsborg kommune – saksframlegg
- PS 89/20 – Sparta amfi, arenaleie for eliteidretten
- PS 104/24 – Nedbetalingsavtale med Sparta Elite Hockey
- PS 10/25 – Bærekraftig drift for IL Sparta Ishockey Elite
- PS 73/25 – Sparta Elite, drift av Sparta Amfi og gjeldsavtale
- Sarpsborg Arbeiderblad – nyhetssaker
- «Sparta omstrukturerer sin økonomi» (17.06.2017)
- «Sparta i økonomiske problemer. Har bedt kommunen om nedbetalingsplan for skyldig kampavgift» (14.04.2019)
- «Sparta har fått lisens» (04.06.2019)
- «Enstemmig ja til Spartas plan» (06.06.2019)
- «Kommunedirektøren vil hjelpe Sparta» (29.05.2019)
- «Sparta sliter økonomisk: Har permittert ansatte» (25.11.2024)
- «Gikk 4,6 millioner i minus – skal ha fått stort finansielt bidrag utenfra» (25.03.2025)
- «Sparta slipper kampavgiften hvis klubben overtar renholdet av ishallene» – VIP-arealene 2013 «ulovlig bygd» (28.05.2025)
- «Sparta Sport AS avvikles» (21.02.2020)
- «Har sikret seg 21 millioner – satser mot NM-gull i ellevilt prosjekt» (06.11.2025)
- «Oppretter AS for millionprosjekt – Alt skal gå til sportslig satsing» (15.11.2025)
- «Sparta anker poengtrekk: – De skaper usikkerhet for alle i og rundt klubbene» (13.05.2026)
- Sarpsborg Arbeiderblad – debattinnlegg
- «Sparta, kommunen og Sparta Amfi» – Lars Roll Erichsen (26.09.2024)
- «Økonomiske problemer, igjen» – Jens Kristian Refsahl (05.12.2024)
- Vålerenga-saken – andre medier
- VG: «Eks-spiller gir Vålerenga Hockey millionhjelp» (11.09.2020)
- TV2: «Beskyldes for kuppforsøk: – Vanskelig å kuppe seg selv» (mars 2022)
- Klanen.no: «Vålerenga Ishockey Elite er under kuppforsøk» (mars 2022, arkivert)
- VårtOslo: «Klanen: Vålerenga Ishockey Elite er under kuppforsøk» (19.03.2022)
- VårtOslo: «Klanen jubler etter at Jan Tore Kjær er ute av styret» (25.03.2022)
- TV2: «Ble beskyldt for kuppforsøk – nå er han ferdig som styreleder» (06.05.2022)
- Bilder
- Portretter – Henning Svendsen, Sten Gunnar Jørgensen og Jonas Holøs
- Portretter – Ole-Christian Vatvedt jr. og Lars Arve Vestberg
- Illustrasjon – Morten Carlsson
- Portrett – Maksims Ponomarenko
- Illustrasjon – Lars Roll Erichsen
- Portrett – Sjur Robert Nilsen
- Sparta Amfi og Jordal Amfi
Alle opplysninger er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra Brønnøysundregistrene, Regnskapsregisteret, NIHFs offentlige dokumenter, kommunale saksprotokoll og presseoppslagene i kildelisten. Ingen konfidensielle kilder er brukt. Ingen påstander fremsettes uten dokumentasjonsgrunnlag. Bilder er kreditert i kildelisten over. Hvordan vi dokumenterer og kvalitetssikrer alt, står på Metode-siden. Siden er sist oppdatert: juni 2026.
BEKYMRET BORGER