Feilen som fikk tre gode år til å se bedre ut enn de var

Da Sparta Elite la fram prognosen for 2024, var underskuddet anslått til 4,4 millioner kroner. Men det meste av det tallet handlet ikke om driften det året. Det handlet om regninger fra tidligere.

– Av de 4,4 millionene er 3,8 millioner relatert til en feilperiodisering som ble oppdaget av vår regnskapsfører på sensommeren i fjor [= sommeren 2024], sa daglig leder Henning Svendsen til SA 17.01.2025.

Uten feilen ville bildet vært et helt annet. Svendsen sa det selv: hadde feilen blitt oppdaget tidligere, ville det rene driftsunderskuddet for 2024 endt på rundt 600 000 kroner, ikke 4,4 millioner. Forskjellen mellom et håndterbart år og et kriseår lå altså i en bokføringsfeil som hadde fått ligge.

Og den hadde fått ligge lenge. På spørsmål om hvor gammel feilperiodiseringen var, svarte Svendsen:

– Tilbake i tid. Det er en følgefeil som har blitt større og større, og til slutt fant vi ut av det. Og da må vi ta det som et tap i regnskapet i år, sa Henning Svendsen til SA 17.01.2025.

To måneder senere, da det endelige årsregnskapet viste et underskudd på 4,6 millioner, noe høyere enn januar-prognosen, gjentok han poenget: i regnskapet var det «bokført en feil periodisering fra foregående år på 3,8 millioner kroner». Klubben fulgte opp med en erkjennelse i en egen pressemelding om at den hadde hatt «for dårlige kontrollrutiner», og at kostnadskutt og andre tiltak derfor ble satt inn for sent.

Klubben beklaget selv – les orienteringen (25.03.2025) →

Sammenstillingsprinsippet i regnskapsloven sier at en kostnad skal føres i det året den hører hjemme, ikke i det året regningen tilfeldigvis blir betalt. Utfører en leverandør et arbeid i 2022, skal kostnaden inn i 2022-regnskapet, selv om fakturaen kommer i 2023 og betales i 2024. Utgiften skal møte inntekten den hører sammen med, i samme år.

En feilperiodisering er at dette glipper. Kostnaden havner i feil år, eller blir liggende uregistrert. Tenk et konkret tilfelle: en regning på flere hundre tusen for et arbeid utført i 2022 blir ikke ført det året, fordi fakturaen kom sent, ble oversett eller ble liggende. Da viser 2022-regnskapet lavere kostnader og et bedre resultat enn det reelle.

Feilen forsvinner ikke. Den ligger og venter til noen oppdager den, og da må hele beløpet føres på én gang, i det året det blir fanget opp. Slik endte 3,8 millioner i kostnader fra tidligere år samlet i 2024-regnskapet.

Effekten går begge veier. Årene før 2024 så bedre ut enn de var, fordi kostnader som hørte hjemme der manglet. Og 2024 ser verre ut enn ett enkelt driftsår skulle tilsi, fordi regnskapet det året bærer korreksjonen for flere år på én gang. De marginale overskuddene i 2021, 2022 og 2023 var dermed mindre solide enn de framsto: 81 000, 135 000 og 1,1 millioner kroner.

Sparta har ikke offentlig oppgitt nøyaktig hvilke regnskapsår korreksjonen fordeler seg på. Fordelingen her følger de dokumenterte tallene: de marginale overskuddene i 2021, 2022 og 2023 og korreksjonen som ble samlet i 2024. Mener klubben dette er feil, retter vi det gjerne; ta kontakt.

Det korte svaret er at en feilperiodisering kan være begge deler. En ærlig feil som oppdages og rettes, er innenfor. Feil skjer, og loven forutsetter at de korrigeres når de fanges opp. Det er nettopp det som skjedde da de 3,8 millionene ble tatt som tap i 2024.

Fagfeltet har egne verktøy for å vurdere slikt. Førsteamanuensis og statsautorisert revisor Finn Kinserdal (NHH) presenterte i Magma (2017) et scoreskjema for å anslå risikoen for at et regnskap er manipulert, der uforklarte endringer i periodiseringer og estimater er blant faresignalene. Et viktig forbehold følger med: Kinserdal definerer regnskapsmanipulasjon som «bevisste avvik fra regnskapsreglene». Dette er ingen påstand om forsett. Poenget er smalere – dette er en feiltype fagfolk vet å se etter, og som i Spartas tilfelle fikk passere alle kontrolleddene.

Det loven derimot ikke tillater, er et regnskap som ikke gir et rettvisende bilde. Og en kostnad som skyves ut av året den hører til, gjør nettopp det: resultatet det året blir for godt. I de årene feilen lå og vokste, ga Spartas regnskaper et lysere bilde av driften enn virkeligheten tilsa.

Selve rettemåten har klubben dekning for. Hovedregelen i regnskapsloven er at en vesentlig feil fra tidligere år rettes direkte mot egenkapitalen, men et eget unntak gir små foretak adgang til i stedet å føre korreksjonen over resultatet. Sparta er et lite foretak og førte regnskapet etter NRS 8, og Note 5 i 2024-regnskapet bekrefter at de 3,8 millionene gikk gjennom årsresultatet, ikke mot egenkapitalen. Det var et lovlig valg. Fordi sammenligningstallene da ikke omarbeides, utløses heller ikke kravet om en egen note som forklarer rettelsen. Kritikken her gjelder altså ikke føringsmåten.

Den gjelder to andre forhold. Det første er at feilen overhodet fikk oppstå og vokse i flere år, i et miljø som var advart om akkurat denne svakheten i 2018. Det andre er at den ferdige feilen er usynlig i regnskapet. Tallet 3,8 millioner står ingen steder i 2024-regnskapet eller notene. Note 8 forklarer den negative egenkapitalen med tap på fordring til Sparta Sport AS og «negativt regnskapsår i 2024», uten å nevne at størstedelen av årets underskudd var en korreksjon for tidligere år. Den opplysningen finnes bare ett sted: i Svendsens egne uttalelser til avisa. En leser som kun har det reviderte regnskapet, får ikke vite at 2024-underskuddet i hovedsak hørte til andre år.

Vi har ikke grunnlag for å påstå at noen med vilje plasserte kostnader i feil år. Svendsen omtaler det som en følgefeil, og vi har ingen dokumentasjon som motsier det. Men to forhold gjør at saken ikke kan avfeies som et uhell.

Det første er retningen. En tilfeldig feil slår begge veier: noen år for høyt, andre år for lavt. Denne gikk konsekvent samme vei: den holdt kostnader unna de årene klubben trengte å vise overskudd, og kom for en dag først da den ikke lenger kunne utsettes. Det andre er at svakheten ikke var ukjent. Den var formelt påpekt seks år tidligere, i samme miljø, av en revisor.

I 2018 kollapset forgjengerselskapet Sparta Sport AS. Revisor Leo Revisjon DA leverte to forbehold i beretningen. Det ene gjaldt fortsatt drift. Det andre gjaldt at selskapet ikke hadde tilfredsstillende rutiner og intern kontroll for periodisering av salgsinntekter. Revisors beretning slo fast at styret og daglig leder er ansvarlige for slik intern kontroll. Årsregnskapet ble bekreftet av Henning Svendsen som representant for selskapet, 28. mai 2019.

Det er den samme problemstillingen, kontroll med periodisering, som seks år senere sprekker som 3,8-millioners-smellen i Elite. Samme svakhet, samme daglige leder. Den ble påpekt, erkjent, og fikk likevel anledning til å gjenta seg.

Periodisering er det stedet i regnskapet der skjønnet bor. Når er en inntekt opptjent? Når må en kostnad tas? Det finnes klare regler, men også et rom for vurdering – og det rommet blir trangt når likviditeten er det.

For en klubb under press er fristelsen åpenbar. Skyv en kostnad til neste år, så ser inneværende år bedre ut. Et bedre år er lettere å selge til sponsorer som vurderer å fornye, til et forbund som krever positiv egenkapital, til en kommune som blir bedt om hjelp. Og penger som egentlig er øremerket neste sesong, kan friste til å dekke årets hull, fordi neste sesong alltid føles langt unna når regningene forfaller nå.

Det er ikke en påstand om at Sparta gjorde dette bevisst, men en beskrivelse av hvorfor akkurat denne typen feil oppstår så ofte i økonomier som er stramme, og hvorfor den nesten alltid trekker i samme retning. En feilperiodisering som pynter resultatet, er den minst synlige måten å kjøpe seg tid på.

For en hockeyklubb er fristelsen bygd inn i selve kalenderen. Sesongen går fra august til april og krysser dermed årsskiftet. Mye av inntekten, som sesongkort og sponsoravtaler, betales på forskudd om høsten, mens kostnadene løper jevnt gjennom hele sesongen. Ved 31. desember har klubben altså fått inn penger for en sesong som ennå ikke er ferdigspilt.

Feilen vokste ikke i et vakuum. Den vokste i en klubb som levde tett på likviditetsgrensen – et trekk som har fulgt Sparta gjennom hele perioden, ikke bare året feilen sprakk. Tallene fra månedene rundt og etter at feilen ble oppdaget, viser hvor lite klubben hadde å gå på: ved utgangen av 2024 var kassekreditten trukket til 1,14 millioner av en ramme på 1,25, rundt 91 prosent. I januar 2025 omtalte SA seks åpne inkassosaker og 1,2 millioner i ubetalt merverdiavgift. Høsten 2024 hadde klubben permittert ansatte, og sponsorer hadde sagt opp avtaler for over en million. Det er det samme presset, år etter år, som gjør en feil som pynter resultatet både fristende og lett å la ligge.

I en slik hverdag er avstanden kort mellom «vi tar den kostnaden neste år» og en feilperiodisering. Den ene er en bevisst beslutning, den andre en glipp. Men resultatet i regnskapet kan bli det samme: året som er, ser bedre ut enn det er. Når kontrollrutinene i tillegg er svake, slik klubben selv erkjenner, finnes det lite som fanger feilen opp før den har vokst seg stor.

Det er dette som gjør «for dårlige kontrollrutiner» til mer enn en unnskyldning. Manglende kontroll er ikke bare årsaken til at feilen oppsto, men også grunnen til at den fikk leve i flere år, i en periode der nettopp et pyntet resultat var mest verdifullt for klubben.

En feilperiodisering på 3,8 millioner som får vokse over flere år, er ikke bare én svikt, men flere. Et regnskap skal passere gjennom et helt sett av kontrollinstanser, og hver av dem har en metode som nettopp skal fange en kostnad i feil år. Her gikk feilen gjennom alle – som en kule gjennom fem lag med hull i.

Hvem som satt i kontrollutvalget i de tidligere årene, vet vi ikke. De nåværende medlemmene er offentlige, men idrettslagets årsmøteprotokoller er ikke det, og Brønnøysund registrerer ikke kontrollutvalg for foreninger. Rollen og plikten fantes likevel hele veien, uavhengig av hvem som fylte den.

Det er summen som er poenget. Fem lag med kontroll, hvert med en metode som skulle ha stoppet feilen, og en feil som likevel passerte gjennom alle og først kom for en dag da regnskapsføreren snublet over den i 2024. Det forteller mindre om én sviktende person enn om et tilsynssystem der ingen så hele bildet.

Vi vet at 3,8 millioner i kostnader fra tidligere år ble ført samlet i 2024. Vi vet at klubben kaller det en følgefeil, og erkjenner svake kontrollrutiner. Vi vet at den samme svikten ble påpekt i 2018. Det vi ikke vet, er om noen utenfor klubben stilte de spørsmålene saken reiser.

Ingen av disse spørsmålene forutsetter vond vilje. De forutsetter bare at noen burde ha sett etter. En feil som er påpekt, erkjent og likevel gjentatt, er ikke først og fremst en regnskapsteknisk sak. Den handler om kontroll: om hvem som passer på, og hva som skjer når ingen gjør det.